HR-1990-91-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1990-01-18
Publisert:	HR-1990-00091s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr 91/1990, jnr 31/1990.
Parter:
Forfatter:	Røstad, Skåre, Langvand
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §270, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §350

Skien og Porsgrunn forhørsrett avsa 28. november 1989 dom med slik domsslutning:

1. A, født xx.xx.1966 dømmes for overtredelse av straffeloven §270, første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271 til en straff av fengsel i 20 - tjue - dager.

2. A dømmes innen 3 - tre - uker å betale til Skien kommune en erstatning stor kr. 32.942,- kronertrettitotusennihundreogførtito 00/100.

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til forhørsrettens dom.

Domfelte har anket over straffutmålingen og gjort gjeldene at straffen bør gjøres betinget.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at dommen i henhold til anken bør forandres til gunst for domfelte, jf. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3.

Domfelte, som har flyttet hjemmefra i en alder av 16 år, hadde i lengre tid gått arbeidsledig før hun søkte og fikk sosialstønad. Det straffbare forhold særpreges av at hun unnlot å si fra til sosialkontoret om at hun i 1987 hadde fått et vikariat som deltidsmedarbeider i hotellbransjen.

Domfelte er idag alenemor for et barn hun fødte i august 1989. Hun bor for tiden hos sine foreldre, og har i forhørsretten forklart at hun har liten kontakt med barnets far. Det er på det rene at domfeltes foreldre, som begge er i arbeid, ikke vil kunne ta seg av barnet dersom domfelte må inn til soning. Etter en samlet vurdering av domfeltets situasjon finnes straffen å burde gjøres betinget.

Domsslutning:

I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.