HR-1990-93-B - Rt-1990-760
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-08-10 |
| Publisert: | HR-1990-00093-B - Rt-1990-760 (267-90) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1990-00093-B, L.nr 93B/1990, snr 99/1990 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (statsadvokat Bente B Roshauw) mot 1. A (advokat Hans Stenberg-Nilsen) 2. B (advokat Hans Stenberg-Nilsen) 3. C (advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Halvorsen, Holmøy, Hellesylt, Philipson, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §193, §195, §12, §196, §35, §60, §62 |
Dommer Halvorsen: Eidsivating lagmannsrett avsa 16. mars 1990 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1946, dømmes for overtredelse av straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §193, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 57 - femtisyv - dager varetektsfengsling.
A frifinnes for tiltalebeslutningens post I f, g, h, l og o vedrørende straffeloven §195 og post III vedrørende straffeloven §196.
2. B, født xx.xx.1941, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §193 sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder, hvorav 4 - fire - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år. I den ubetingede del, 120 - etthundreogtyve - dager, fragår 57 - femtisyv - dager varetektsfengsling.
B frifinnes for tiltalebeslutningens post I a, b, d og o vedrørende straffeloven §195.
3. C, født xx.xx.1938 dømmes for overtredelse av straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ jfr. straffeloven §62 til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder, hvorav 3 - tre - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år. I den ubetingede del, 90 - nitti - dager, fragår 45 - førtifem - dager varetektsfengsling.
C frifinnes for tiltalebeslutningens post I l vedrørende straffeloven §195 og post III vedrørende straffeloven §196.
4. I medhold av straffeloven §35 inndras hos A beslag nr. 121, 110, 111, 112 og 100, samt alle filmer og videokassetter inneholdende samme filmsekvenser som gjelder de forhold som han er dømt for.
5. I medhold av straffeloven §35 inndras hos C alle filmer og videokassetter tilsvarende beslag nr. 121, 110, 111, 112 og 100 i straffesak mot A som gjelder de forhold han er dømt for.
6. Saksomkostninger idømmes ikke."
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av dommen. Jeg bemerker at det i domskonklusjonene også skulle ha vært vist til straffeloven §12 nr. 3 a.
Statsadvokatene i Eidsivating har anket til skjerpelse av straffen for B og C. C har motanket, idet han mener at den ubetingede del av straffen burde ha vært ansett utholdt ved varetektsfengsel, subsidiært at straffen i sin helhet burde ha vært gjort betinget på samfunnstjenestevilkår. A har anket over straffutmålingen som han hevder er for streng.
Jeg er kommet til at hverken påtalemyndighetens anke eller As anke kan føre frem, men at Cs motanke bør tas til følge slik at den ubetingede del av straffen settes til 45 dager fengsel som er utholdt ved varetekt.
Alle de domfelte er funnet skyldige i utuktig omgang med gutter i 13-års alderen under feriereiser til Y for 7 - 8 år siden; A og B også under feriereise til X påsken 1988. Guttene hadde tilknytning til de lokale prostitusjonsmiljøene og ble mot betaling med på forskjellige former for utuktig omgang under filmopptak, dels i forhold seg imellom og dels i forhold med voksne, spesielt B og C.
A er dømt for medvirkning til i alt ti tilfeller av utuktig omgang. Tre av tilfellene besto i omgang guttene imellom med innføring av penis i eller mot endetarmsåpning og gjensidig masturbasjon. I seks av de øvrige tilfellene hadde voksne masturbert og suget guttenes penis eller selv latt guttene suge eller masturbere sin penis. I ett tilfelle var det A som selv direkte foretok handlingen, mens B medvirket med filmopptak. Dette skjedde i X i påsken 1988 da A onanerte seg selv til sædavgang i ansiktet og munnen på en 13-årig gutt som var ute av stand til å motsette seg handlingen fordi han enten var bevisstløs eller befant seg i en komalignende søvn. Denne handling rammes derfor også av straffeloven §193 første ledd. Her er det en feil i lagmannsrettens domspremisser, idet As handling er angitt som medvirkning, mens det i virkeligheten var B som medvirket ved fotografering. As medvirkning er ellers beskrevet som engasjering av guttene til å delta i den utuktige omgangen og delvis i instruering av dem, samt filming av forholdene.
B er funnet skyldig i å ha latt en gutt suge og masturbere sin penis ved en anledning på Y ved årsskiftet 1982-83. Videre er han dømt for to tilfeller av utuktig omgang i X påsken 1988. Den ene gangen fikk han gutten til å masturbere sin penis, mens han den andre gangen medvirket ved filming da A forbrøt seg mot den bevisstløse eller sovende gutten slik jeg tidligere har nevnt, og hvor handlingen også rammes av straffeloven §193 første ledd.
C er funnet skyldig i fire tilfeller av utuktig omgang påsken 1983 på Y. Han har masturbert og suget guttenes penis og i ett tilfelle også ført sin penis mellom guttens lår mot hans kjønnsorgan og gjort samleielignende bevegelser.
Forsvareren for Høyesterett har gjort gjeldende at det ved vurderingen av straffverdigheten må legges betydelig vekt på lovbestemmelsene om seksuell lavalder og moraloppfatningen i de land hvor handlingene er foretatt. Jeg kan ikke se at dette vil være riktig i denne sak. Her har voksne, velutdannede mennesker som burde ha alle muligheter for å vurdere hva de innlater seg på, reist til fjerne land for å oppnå tilfredsstillelse av sine seksuelle lyster, rettet mot barn, og utnyttet 13-åringer for dette formål. Lagmannsretten har da etter min mening med rette lagt til grunn at straffen under disse omstendigheter må utmåles etter det straffenivå som gjelder for slike handlinger i Norge. Jeg behøver da ikke gå nærmere inn på de opplysninger, særlig om forholdene på Y, som har vært fremlagt for Høyesterett.
Alle de tre domfelte har gjort seg skyldige i alvorlige seksualforbrytelser. De straffbare forhold innebærer en hensynsløs utnyttelse av de mindreårige gutter mot betaling. A har utvist langt den største aktivitet når det gjelder antall forgåelser og må etter min mening betraktes som hovedmannen som har skaffet guttene til veie, delvis instruert deres atferd og tatt opp filmer. Forholdene har funnet sted på hotellværelser med flere mindreårige gutter til stede. For vurderingen av straffverdigheten av As handlinger kan det under disse omstendigheter ikke tillegges vekt at han - med ett unntak - ikke selv har utført de fysiske handlinger.
Når det gjelder As og Bs forhold, tillegger jeg det ikke særlig vekt at de eldste handlinger nå ligger 7 - 8 år tilbake i tid. Begge disse domfelte fortsatte med samme type kriminalitet i påsken 1988. Etter at de straffbare forhold ble avslørt samme sommer, er det intet å bemerke til effektiviteten i etterforskningen og fremdriften av saken. Det materiale som ble beslaglagt i forbindelse med avsløringen - et stort antall videofilmer, fotos og utstrakt korrespondanse av meget spesiell karakter - nødvendiggjorde en omfattende etterforskning for å klarlegge at det ikke også forelå enda alvorligere forbrytelser. For Cs vedkommende må det imidlertid - slik lagmannsretten har gjort - legges vekt på at det nå er gått omkring 7 1/2 år siden de straffbare forhold fant sted.
Ved utmålingen av straffen for A og B har lagmannsretten etter min mening tatt tilstrekkelig hensyn til belastningen ved den medieomtale som er blitt saken til del. Jeg kan videre ikke se at de arbeidsmessige konsekvenser straffesaken har fått for disse domfelte - tap av stilling for A og ett års permittering og uklar arbeidssituasjon i fremtiden for B - bør lede til nedsettelse av straffen. Heller ikke kan jeg se at de fremlagte opplysninger om As helbredssituasjon kan tillegges vekt ved straffutmålingen. Jeg tilføyer at jeg ikke finner grunnlag for å uttale meg om hans tilstand kan skape særskilte problemer for soning av fengselsstraff.
Etter min mening er det godt samsvar mellom de straffene lagmannsretten har utmålt for A og B og Høyesteretts dom av 15. juni i år, lnr. 73/1990. Det er derfor ikke grunn til å gjøre noen endring i disse straffene.
For Cs vedkommende mener jeg det er grunn til å legge større vekt enn lagmannsretten har gjort på den lange tid som er gått siden handlingene ble foretatt. C synes også noe mer tilfeldig å ha vært trukket inn i forholdet på ferieturen påsken 1983. Han har allerede fått en følbar reaksjon ved å sitte i varetektsfengsel i 45 dager i 1988 - fem år etter forbrytelsene. Under disse omstendigheter finner jeg det lite rimelig om han skulle innkalles på ny for å sone ytterligere 45 dager fengsel. Derfor må den ubetingede del av straffen for hans vedkommende kunne settes til fengsel i 45 dager som er sonet ved utholdt varetektsfengsel, jfr. straffeloven §60.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres for C den endring at den ubetingede del av straffen settes til fengsel i 45 - førtifem - dager som er utholdt ved varetektsfengsel.
For øvrig forkastes ankene.