HR-1991-1050-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-06 |
| Publisert: | HR-1991-01050s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1050/1991, jnr 514/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Gjølstad, Lund |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §33, §22, Straffeprosessloven (1981) §360, §381, §385, §388 |
Kjennelse:
A, født xx.xx.1974, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §22 første ledd ved at han den 16. februar 1991 kjørte traktor til tross for at han var påvirket av alkohol. Rogaland politikammer begjærte den 25. februar 1991 kjennelse for beslag av førerkort i medhold av vegtrafikkloven §33 nr. 5. Jæren forhørsrett avsa 8. mars 1991 kjennelse med slik slutning: "
Begjæringen om fortsatt beslagleggelse av førerkortet til A, født xx.xx.1974, tas ikke til følge".
Den 14. mars 1991 påkjærte Rogaland politikammer kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Det ble vist til nye vitneavhør foretatt etter at saken var oversendt Jæren forhørsrett med anmodning om kjennelse for forlenget førerkortbeslag. Kjæremålet ble samme dag forkynt for A og hans verge B som den 15. mars 1991 innga tilsvar.
Den 19. mars 1991 avsa Gulating lagmannsrett kjennelse med slik slutning: "Førerkort tilhørende A, født xx.xx.1974, kan holdes beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort." Om saksforholdet og anførslene vises til de nevnte kjennelser. A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i kjæremålet blant annet anført følgende:
"Rogaland politikammer påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett den 14. mars d.å. I kjæremålet argumenteres det i det vesentlige med at politiet har innhentet nye vitneutsagn, som setter saken i et annet lys enn da forhørsretten behandlet saken. Hvem disse vitner er, hva de har sagt er jeg ukjent med, og dette argumenterte jeg med overfor lagmannsretten. Det fremgår av lagmannsrettens premisser at lagmannsretten har tillagt disse vitneutsagnene betydning for sin avgjørelse.
Dette må være saksbehandlingsfeil, og det er grunnlaget for kjæremålet"
Påtalemyndigheten har i anledning av kjæremålet bedt om at førerkortbeslaget opprettholdes.
Den 15. april 1991 skrev lagmannsretten til Rogaland politikammer og meddelte at retten på bakgrunn av kjæremålet ville vurdere om det var grunnlag for omgjøring av kjennelsen. Lagmannsretten ba om at siktede om mulig ble gitt adgang til etterforskningsdokumentene, og at han ble gitt frist for ytterligere bemerkninger.
Siktede og hans verge er senere gitt anledning til å gjennomgå saksdokumentene, og har den 2. mai 1991 fremsatt en del anførsler vedrørende bevisspørsmål i saken.
Lagmannsretten har vurdert siktedes nye anførsler og ikke funnet grunn til å omgjøre kjennelsen av 19. mars 1991.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling som utvalget kan prøve etter straffeprosessloven §388 nr 2.
I sitt tilsvar til påtalemyndighetens kjæremål til lagmannsretten anførte A:
"At det i kjæremålserklæringen påberopes vitneavhør foretatt etter at sakens dokumenter er sendt til forhørsretten, må være saken irrelevant.
Som siktet må jeg ha krav på å bli konfrontert med eventuelle påstander slik at jeg kan få forsvart meg."
Etter utvalgets syn burde det anførte ha vært ansett som en anmodning om dokumentinnsyn. Dette dokumentinnsynskravet burde ha vært behandlet og avgjort på vanlig måte og siktede ha vært gitt anledning til kommentarer, før lagmannsretten avgjorde kjæremålet.
Betydningen av den saksbehandlingsfeil som her etter utvalgets syn er begått, skal avgjøres etter straffeprosessloven §360 første ledd, jfr. loven §385 tredje ledd. Utvalget viser i denne forbindelse til at siktede og vergen etter at lagmannsrettens kjennelse ble avsagt, har fått anledning til å gjennomgå de nye vitneforklaringene og komme med bemerkninger til disse. Lagmannsretten har deretter vurdert saken på nytt, jfr. straffeprosessloven §381 første ledd, men ikke funnet grunn til å endre sin kjennelse. Ut fra det som foreligger kan utvalget ikke se at saksbehandlingsfeilen kan ha hatt betydning for lagmannsrettens avgjørelse. Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.