HR-1991-1092-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1991-06-13
Publisert:	HR-1991-01092s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr 1092/1991, jnr 491/1991.
Parter:
Forfatter:	Holmøy, Gjølstad, Lund
Lovhenvisninger:	Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §229, §232, Straffeprosessloven (1981) §350, §363

Fosen herredsrett avsa 19. mars 1991 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, første straffalternativ, jfr. §232, samt løsgjengerloven §17, til fengsel i 20 - tjue - dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, samt en ubetinget bot til Statskassen stor kr 5.000,-, - kronerfemtusen 00/100 -, subsidiært 10 - ti - dager fengsel dersom boten ikke betales/inndrives."

Statsadvokatene i Trondheim har anket til opphevelse på grunn av feil lovanvendelse ved domfellelsen for legemsbeskadigelse idet det gjøres gjeldende at forsettskravet er anvendt uriktig. Subsidiært er det anket over straffutmålingen under henvisning til at det skulle ha vært reagert med en lengre, ubetinget fengslesstraff.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 1 at herredsrettens dom må oppheves.

Domfelte er dømt for legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap. Om hans subjektive forhold ved handlingen uttaler herredsretten at domfelte ved å bruke flaske som slagvåpen mot ansiktet "måtte forstå" at det "kunne" oppstå betydelig skade. De formuleringer herredsretten her har brukt tilfredsstiller ikke loven krav til forsett med hensyn til skadefølgen.

Statsadvokatene har påstått dommen med hovedforhandling opphevet i sin helhet, idet opphevelsen også bør gjelde domfellelsen for forseelse mot løsgjengerloven §17. Utvalget tar påstanden til følge, jf straffeprosessloven §363.

Slutning :

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.