HR-1991-1099-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-13 |
| Publisert: | HR-1991-01099s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1099/1991, jnr 504/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, Veitrafikkloven (1965) §31, §183, §255, §260, §263, §279, §291, §317, §318, §49, §54, §62, §63, §64, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §12, §24, Straffeprosessloven (1981) §12, §350 |
Trondheim byrett avsa 3. mai 1991 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd jfr. tredje ledd jfr. §279, §260 jfr. §263, §255 jfr. §263, §183, §291 første ledd jfr. annet ledd, §318 jfr. §317 jfr. §49, vegtrafikkloven §31, første og annet ledd jfr. tredje ledd, samme lov §31 første ledd jfr. §24 første ledd, samme lov §31 første ledd jfr. §12, annet ledd, legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd samt §64, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder samt en bot til statskassen stor 10.000 - titusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
I straffen fragår 109 - etthundreogni - dager for utholdt varetekt. Straffen er utmålt som fellesstraff med den betingede straff fastsatt av Høyesteretts kjæremålsutvalg 26. januar 1989, jfr. straffeloven §54 nr. 3.
Han frifinnes for hovedtiltalens V b og tilleggstiltalen av 20. mars 1991, V f og VII.
A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale erstatning til de fornærmede slik:
Fru Bs hotell kr 708,-
C kr 12000,-
D kr 4507,80
E kr 10.000,-
F kr 3000,-
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.
Domfelte har anket over lovanvendelsen vedrørende ett av de bedragerier han er dømt for (tiltalens post I d), og dessuten over straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at anken over lovanvendelsen ikke kan føre frem. Anken over straffutmålingen bør imidlertid tas til følge ved at boten oppheves. Utvalget avsier dom i henhold til straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.
Etter utvalgets mening er det ikke grunn til å nedsette den idømte fengselsstraff. Man antar imidlertid at det vil ha liten realitet å ilegge en person i domfeltes økonomiske situasjon en ubetinget bot i tillegg til en lengre ubetinget fengselsstraff.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
I byrettens dom gjøres den endring at boten faller bort.