HR-1991-1117-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-20 |
| Publisert: | HR-1991-01117s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1117/1991, jnr 596/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §53, §229, §52, §54, Straffeprosessloven (1981) §350, §359 |
Kjennelse:
Mandal byrett avsa 16. april 1991 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 annet ledd, jfr. første ledd, til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager, samt en ubetinget bot stor kr 2.000,- - kronertotusen-, subsidiært 10 - ti - dagers fengsel.
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 1 - ett - år, og på følgende særvilkår:
1. Domfelte skal i medhold av straffeloven §53 nr. 2 stå under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet.
2. Domfelte pålegges i medhold av straffeloven §53, nr. 3 å utføre 90 - nitti - timers samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalsomsorg i frihet."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.
Statsadvokatene i Agder har anket over straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at dommen må oppheves, jfr. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1 og §359 første ledd nr. 1.
Domfelte var tiltalt for forbrytelse mot straffeloven §229 første ledds annet straffalternativ. Om skyldkravet etter §229 konstaterer byretten at skadefølgen må omfattes av gjerningsmannens forsett. Retten gir deretter en generell redegjørelse for hva forsettkravet innebærer. Deretter uttales følgende med sikte på den konkrete sak:
"Etter rettens oppfatning har påtalemyndigheten ikke ført bevis for at tiltalte hadde til hensikt å påføre fornærmede de tidligere nevnte skader.
Slik retten ser det er tiltaltes handlinger foretatt i en tilstand av sinne og opphisselse. Det er ikke fremkommet noe i retten som viser at tiltalte hadde noen forestilling/hensikt om å påføre fornærmede de nevnte skader. At tiltalte burde ha forutsett at handlingen(e) hans kunne medført de nevnte skader, er som nevnt ikke nok til å konstatere forsett med hensyn til skadefølgen.
Etter dette finner retten at de subjektive vilkår for straff ikke er oppfylt, og tiltalte kan derfor ikke straffes for overtredelse av straffeloven §229, første ledd, 2. str. alt.
Retten har imidlertid kommet til at tiltalte kan dømmes for overtredelse av straffeloven §228 annet ledd, jfr. første ledd."
Det som her er gjengitt fra domsgrunnene må etter utvalgets mening oppfattes slik at rettsanvendelsen for så vidt angår kravet til forsett er uriktig.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.