HR-1991-114-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-07 |
| Publisert: | HR-1991-00114k |
| Stikkord: | Lagmannsrettens beslutning stadfestes |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 114 K/1991, jnr 61/1991 |
| Parter: | Nils-Ingemar Elbrann mot Irene Nerisens dødsbo (advokat Eigil Wekre). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: |
Kjennelse:
Etter at Høyesteretts kjæremålsutvalg 13. juli 1989 hadde opphevet Agder lagmannsretts kjennelse av 28. april 1989 om å anse et kjæremål fra Nils-Ingemar Elbrann som ikke innkommet, trakk Nils-Ingemar Elbann kjæremålssaken for lagmannsretten fordi motparten, Irene Nerisen, i mellomtiden var avgått ved døden.
Ved Agder lagmannsretts kjennelse 26. september 1989 ble kjæremålssak nr 26/1989 hevet.
I brev 25. august 1990 til Agder lagmannsrett gjentok Nils-Ingemar Elbrann sitt syn på den tidligere underliggende konflikt; at et skjøte han hadde utstedt i 1963 ikke var gyldig.
Etter at Agder lagmannsrett i brev 11. oktober 1990 hadde redegjort for hvorfor Elbrann ikke hadde noen uavgjort sak ved Agder lagmannsrett, gjentok Elbrann 13. oktober 1990 sitt krav om at "det virkelige i denne saken" skulle tas opp til behandling.
Agder lagmannsrett tilskrev 13. november 1990 Nils-Ingemar Elbrann slik:
"Etter at De den 24. august 1989 underrettet lagmannsretten om at Irene Nerisen var død, og at kjæremålsaken derfor ikke lenger var aktuell, ble kjæremålsaken hevet ved lagmannsrettens kjennelse av 26. september 1989. Såvidt jeg har fått opplyst har De etter Irene Nerisens død overtatt på skifte den eiendom den tidligere tvist gjaldt. Allerede av denne grunn bortfalt selvsagt også namsrettens kjennelse for auksjonssalg av eiendommen.
Jeg har oppfattet Deres siste brev slik at De, - tiltross for at tvisten mellom Dem og Irene Nerisen er bortfalt, og tiltross for at auksjonssalg av eiendommen ble uaktuelt etter Irene Nerisens død, - vil at lagmannsretten skal ta stilling til Deres tidligere innsigelse mot fremme av auksjonen, nemlig at skjøtet fra 1963 var ugyldig. Da den opprinnelige tvist er bortfalt ved Irene Nerisens død, og kjæremålsaken etter Deres begjæring er hevet, kan jeg ikke se at De nå har noen rettslig interesse i å få prøvet spørsmålet om skjøtets gyldighet. Under ingen omstendighet ville dette spørsmål alene kunne prøves av lagmannsretten i første instans. Dersom De har oppfattet Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse slik, har De åpenbart gjort Dem skyldig i en misforståelse."
Nils-Ingemar Elbrann har i rett tid påkjært den beslutning som inneholdes i lagmannsrettens brev til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har vist til at han har oppfattet Høyesteretts kjæremålsutvalgs tidligere avgjørelse slik at den henviser sakens kjerne til fortsatt behandling. Namsretten i Porsgrunn og Agder lagmannsrett har i følge ham så langt nektet å ta stilling til om sorenskriverkontoret på egenhånd kunne tilføye to vitterlighetsvitner på et innlevert skjøte.
Videre skriver Nils-Ingemar Elbrann slik:
"Jeg tillater meg å be om at Høyesteretts kjæremålsutvalg tar stilling til om sorenskriverkontoret i Porsgrunn har rett til å endre et skjøte slik det har gjort i dette tilfelle. Skjøte av 1961 er det skjøte som fortsatt er gyldig - der finnes underskrifter ved de personer som har skrevet under, samtidig som skjøteunderskriveren skrev under...."
Irene Nerisens dødsbo er av lagmannsretten ansett som kjæremotpart. Bobestyreren i dødsboet har meddelt at bobehandlingen er avsluttet og at utlodningen ikke formelt er påanket.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre frem.
Ved kjæremålsutvalgets kjennelse av 13. juli 1989 ble utelukkende avgjort at Nils-Ingemar Elbranns kjæremål til Agder lagmannsrett over Porsgrunn og Skien namsretts kjennelse av 17. november 1988 måtte anses rettidig. Derfor ble lagmannsrettens avvisningskjennelse av 28. april 1989 opphevet og lagmannsretten pålagt å behandle kjæremålet.
Namsrettens kjennelse gikk ut på at Irene Nerisens auksjonsbegjæring skulle fremmes. Det var bare denne bestemmelse av namsretten lagmannretten skulle treffe avgjørelse om. Da Elbrann 24. august 1989 trakk kjæremålet tilbake, avsa lagmannsretten 26. september 1989 kjennelse for hevning av kjæremålssaken. Denne kjennelse er rettskraftig, og kjæremålssaken er således ute av verden. Det er da riktig når lagmannsretten uttaler at Elbrann "ikke lenger har noen uavgjort rettstvist ved Agder lagmannsrett".
Lagmannsrettens beslutning om ikke å ta spørsmålet om gyldigheten av skjøtet opp til avgjørelse, må etter dette stadfestes. Saksomkostninger er ikke påstått.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens beslutning stadfestes.