HR-1991-117-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-07 |
| Publisert: | HR-1991-00117k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 117 K/1991, jnr 38/1991 |
| Parter: | A (advokat Oscar Ihlebæk) mot B (advokat Anne-Brit Olsson). |
| Forfatter: | Bugge, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §398 |
Kjennelse :
Ved begjæring av 19. september 1990 til Trondheim namsrett satte A frem krav om at namsretten fastsatte en tvangsbot for gjennomføring av samværsrett. Den saksøkte, B, tok til motmæle mot begjæringen og påstod seg frifunnet. Namsretten avsa 7. oktober 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen forkastes.
2. Saksøker betaler til saksøkte kr 1.500,- i saksomkostninger innen 2 - to - uker fra forkynnelsen."
A påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett som 27. november 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Namsrettens kjennelse stadfestes."
As prosessfullmektig, advokat Oscar Ihlebæk, vedtok forkynnelse av kjennelsen 30. november 1990. Ved kjæremålserklæring datert 20. desember 1990, innkommet lagmannsretten 24. desember 1990, har A påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I tilsvaret har B lagt ned påstand om at lagmannsrettens kjennelse stadfestes og at hun tilkjennes kr 1.000,- i saksomkostninger. Etter at A ble gjort oppmerksom på at han hadde oversittet kjæremålsfristen, fremsatte han i prosesskrift av 27. januar 1991 søknad om oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen.
Lagmannsretten avsa 5. februar 1991 kjennelse med slik slutning:
"Oppreisningsbegjæringen tas ikke til følge."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har bestridt at kjæremålsfristen var oversittet, men han mener at han uansett burde vært gitt oppreisning.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Saken behandles av Kjæremålsutvalget.
2. Jeg idømmes samvær.
Subsidiært, at gutten bor en uke hos meg og en uke hos mor inntil saken er ferdig behandlet i Lagmannsretten."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Som nevnt vedtok As prosessfullmektig, advokat Oscar Ihlebæk, den 30. november 1990 på lovlig måte forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse av 27. november 1990. Kjæremålsfristen utløp da 14. desember 1990, jf tvistemålsloven §398 første ledd. A s kjæremål over denne kjennelse er datert 20. desember og innkommet til lagmannsretten 24. desember 1990. Det er følgelig erklært for sent og må avvises.
Når det gjelder As begjæring om oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen, er utvalget enig med lagmannsretten og finner det tilstrekkelig å vise til dens begrunnelse. Lagmannsrettens kjennelse av 5. februar 1991 blir derfor å stadfeste.
Motparten B har i tilsvaret til det første kjæremålet datert 20. desember 1990 ikke tatt opp spørsmålet om avvisning. Det annet kjæremål, over lagmannsrettens kjennelse av 5. februar 1991, har ikke vært forelagt henne. Utvalget finner under disse omstendigheter ikke grunn til å tilkjenne henne saksomkostninger for kjæremålsbehandlingen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse av 27. november 1990 avvises.
2. Lagmannsrettens kjennelse av 5. februar 1991 stadfestes.
3. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.