HR-1991-118-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-07 |
| Publisert: | HR-1991-00118k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 118 K/1991, jnr 95/1991 |
| Parter: | B (advokat Tor Helge Gjesdahl) mot A (advokat Karl Vikse). |
| Forfatter: | Bugge, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §15, §16 |
Kjennelse :
I rettskraftig separasjonsdom avsagt 16. februar 1989 av Karmsund herredsrett mellom Birger og A heter det i domsslutningens pkt 6:
"A mottar akonto utbetaling vedrørende privatuttak fra felles næringsvirksomhet (X) stort kr 16.000 brutto pr. måned som forfaller til betaling forskuddsvis den første i hver måned fra og med februar 1989. Næringsvirksomheten forskutterer alle utgifter vedrørende fellesboligen herunder renter og avdrag på pantegjeld, med unntak for utgifter til telefon."
Ved begjæring av 4. mai 1990 til namsmannen i Avaldsnes begjærte A utleggsforretning hos B for et samlet tilgodehavende på kr 228.000,-under henvisning til dommen. Namsmannen tok begjæringen til følge og berammet utleggsforretningen til 31. mai 1990. B påklaget namsmannens beslutning til Karmsund namsrett, og hevdet blant annet at tvangsgrunnlaget ikke kunne gjøres gjeldende mot ham personlig og at under enhver omstendighet var domsslutningens pkt 6 avløst av en skifteoverenskomst av 28. juni 1989. Namsretten avsa 18. juli 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Fullbyrdelse av As begjæring om utleggsforretning holder fram ved namsmannen i Avaldsnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
B påkjærte namsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett. Utleggsforretningen ble holdt 17. august 1990, og det ble lagt ned påstand om at den måtte oppheves. Lagmannsretten avsa 12. januar 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Karmsund herredsretts kjennelse av 18. juli 1990 stadfestes hva angår slutningens pkt. 1.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler B til A kr 3.000,- -kronertretusen 00/100-.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
3. Karmsunds namsretts kjennelse av 18. juli 1990 oppheves for så vidt angår slutningens pkt. 2, som hjemvises til namsretten til ny behandling."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
B har i rett påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet ansees rettet mot pkt 1 og 2 i slutningen. Det hevdes å foreligge saksbehandlingsfeil ved at lagmannsretten har unnlatt å behandle flere av Bs anførsler. Lagmannsretten har således ikke vurdert anførselen om at kravet i utleggsbegjæringen var feil angitt, idet A i alt har mottatt ytelser med kr 104.141,80. Lagmannsretten har heller ikke vurdert Netlands anførsel om at han, ved at utleggskravet er fremmet mot han personlig, blir gjort betalingsansvarlig for et beløp som begge parter hadde forutsatt skulle utbetales fra den felles næringsvirksomhet. Resultatet blir en skjevfordeling mellom partene. Når lagmannsretten har holdt den månedlige utbetaling på kr 16.000,- til A opp mot utbetaling av lønn til ham, så har den sett bort fra den lønn A kan ta ut i kraft av sin stilling som leder av Y A/S.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjennelse i kjæremålssak nr. 182/1990 oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
A har i tilsvaret bestridt at lagmannsrettens kjennelse lider av feil i saksbehandlingen. Angrepet på kjennelsen er i realiteten et angrep på den faktiske bevisvurdering lagmannsretten har foretatt. B kjente forøvrig til såvel ved domsavsigelsen som ved skifteavtalens inngåelse at hun skulle sikres en månedlig utbetaling stor kr 16.000,- uansett hvordan han måtte lede X, og at det var derfor hun gikk med på å la ham få 55 % eierandel i X.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Kjæremålet avvises.
Subsidiært:
2. Gulating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
I begge tilfelle:
B tilpliktes å betale A saksomkostninger for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det som kan prøves i et videre kjæremål som det her gjelder, bare er lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3. Kjæremålet retter seg mot saksbehandlingen. Det hevdes at lagmannsretten har unnlatt å ta standpunkt til flere av de innvendinger B hadde gjort gjeldende mot fullbyrdelsen.
Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet må tas til følge.
B gjorde for lagmannsretten gjeldende blant annet at A etter separasjonsdommen av 16. februar 1989 hadde fått utbetalt mer enn de kr 28.000 som hun selv hadde oppgitt og som utleggskravet bygget på, nemlig i alt kr 104.141,80. En oppgave over disse angivelige utbetalinger var vedlagt kjæremålserklæringen til lagmannsretten som bilag 1. I sin kjennelse refererer lagmannsretten denne anførsel i forbindelse med det som for øvrig var anført fra Bs side, men så vidt utvalget kan se, har lagmannsretten ikke tatt standpunkt til den eller på annen måte vurdert den fremlagte oppgave. Lagmannsretten har riktignok (kjennelsen side 8 øverst) under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §16 tatt stilling til diverse motkrav som av B var gjort gjeldende mot A. Men denne innsigelse mot fullbyrdelsen bygget på et annet grunnlag enn den innsigelse som gjaldt de nevnte utbetalinger til A, og som i tilfelle reguleres av bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §15.
Utvalget antar derfor at lagmannsrettens kjennelse for så vidt må oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling av den nevnte innsigelse.
Den annen innvending som er rettet mot lagmannsrettens kjennelse, kan derimot ikke føre frem. Lagmannsretten har foretatt en nærmere vurdering av hva pkt 6 i separasjonsdommen av 16. februar 1989 innebærer og betydningen av den senere skifteoverenskomst mellom partene, og har funnet at det ikke på dette grunnlag kan reises innsigelse mot fullbyrdelsen. Kjæremålet må på dette punkt i realiteten ansees rettet mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete rettsanvendelse, som ikke kan overprøves av utvalget.
Utvalget antar at avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger ved det videre kjæremål bør utstå i medhold av tvistemålsloven §179 tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse, slutningens pkt 1 og 2, oppheves, og saken hjemvises for så vidt til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utsettes i medhold av tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.