HR-1991-119-A - Rt-1991-1014
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-20 |
| Publisert: | HR-1991-00119-A - Rt-1991-1014 (363-91) |
| Stikkord: | Narkotika, Straffutmåling, Samfunnstjeneste, Rettskraft |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1991-00119 A, L.nr. 119A/1991, snr. 132/1991 |
| Parter: | Aktor: kst. statsadvokat Siri Frigaard) mot A (forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Halvorsen, Tjomsland, Backer, Aasland, justitiarius Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §64, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §52, §53, §54, §62 |
Dommer Halvorsen: Eidsvoll forhørsrett avsa 25. februar 1991 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, alle sammenholdt med straffeloven §64 første ledd, jfr. straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder.
Han tilkommer et fradrag på 3 - tre - dager for varetektsfengsling.
Saksomkostninger idømmes ikke.
Denne dommen er en samlet dom i forhold til Eidsvoll herredsretts dom av 23. oktober 1989."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen, idet han mener det burde ha vært gitt betinget dom på samfunnstjenestevilkår med nedsettelse av straffetiden.
Det foreligger personundersøkelse med samfunnstjenestevurdering av 21. november 1990 hvor tiltalte er funnet egnet til samfunnstjeneste.
Jeg er kommet til at anken bør føre frem.
Domfelte er dømt for ved seks anledninger i tidsrommet høsten 1985 til begynnelsen av 1986 å ha mottatt for salg i alt 10 gram heroin og 8 gram amfetamin. Han solgte heroinen i sin helhet for til sammen noe over kr. 40.000,- og 5 - 6 gram av amfetaminen. Resten av amfetaminen brukte han selv. Videre er han dømt for kjøp av maksimalt 10 brukerdoser heroin til eget bruk i tidsrommet januar 1986 til sommeren 1988.
Domfelte har tidligere 5 dommer, hvorav de siste to omfatter narkotikaforbrytelser. Den siste dommen som gjaldt kjøp av 0,319 gram heroin og bruk av heroin, er avsagt 23. oktober 1989. Straffen på 30 dager fengsel er inkludert i den fellesstraff som nå er påanket.
Det er klart at domfeltes erverv og salg av heroin og amfetamin står sentralt når det gjelder straffutmålingen. Salget av 10 gram heroin, som har vært regnet som det farligste av de narkotiske stoffene, er igjen det helt dominerende forhold her. Det er opplyst at dette kvantum ville kunne gi mellom 200 og 350 brukerdoser, alt etter utblandingen. Spredningen er altså stor, med betydelig fare for at salgene av dette hårde narkotikum kan føre til avhengighet hos kjøperne. I tillegg kommer befatningen med amfetaminen som også er et meget farlig stoff.
I rettspraksis er fastslått at det selv ved alvorlig narkotikakriminalitet unntaksvis er adgang til å anvende betinget fengselsstraff på samfunnstjenestevilkår når det foreligger slike spesielle forhold at det etter en samlet vurdering finnes forsvarlig å velge denne reaksjonsform. Med salg av så store kvanta heroin som i vår sak, antar jeg at det skulle svært meget til om spesielle personlige forhold for domfeltes vedkommende og en klar rehabiliteringssituasjon med god prognose, ville kunne forsvare en betinget dom på samfunnstjenestevilkår. Det som imidlertid gjør denne sak så spesiell, er den usedvanlig lange tid som er gått mellom heroinsalgene og pådømmelsen. Forhørsretten har her lagt til grunn at salgene i sin helhet var avsluttet før julen 1985. Således er det nå gått nærmere 6 år. Ervervene og salgene er subsumert under første ledd i straffeloven §162, som har en strafferamme på fengsel i 2 år. Heroinsalgene lå da i foreldelsesfristens yttergrense da siktelsen ble uttatt 16. oktober 1990. Når jeg også tar i betraktning domfeltes vanskelige barndom og ungdom - han debuterte i narkotikamisbrukermiljøet i 12-13 års-alderen - og at han nå etter det som er opplyst, synes å ha kommet inn i et bedre spor, mener jeg det vil være for hårdt å sette ham inn til soning for disse særdeles gamle forhold.
Når det gjelder Eidsvoll forhørsretts dom av 23. oktober 1989, i den påankede dom benevnt herredsrett, tilsier hensynet til denne doms rettskraft at den ikke kan gjøres betinget ved den dom som nå skal avsies, jfr. Bratholm/ Matningsdal: Straffeloven side 285 med henvisninger. Jeg finner da at særskilt dom bør avsies i medhold av straffeloven §64 annet ledd. Straffen settes til fengsel i 7 måneder som gjøres betinget på det vilkår at domfelte utfører 140 timers samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorg i frihet, jfr. straffeloven §53 nr. 3.
Jeg stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. narkotikaforskriftene med tilhørende narkotikaliste, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, som særskilt dom, jfr. straffeloven §64 annet ledd, til fengsel i 7 - sju - måneder. I straffen fragår 2 - to - dager for varetektsfengsel.
Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 1 - ett - år. Som særskilt vilkår for utsettelsen fastsettes at domfelte skal stå under tilsyn, jfr. straffeloven §53 nr. 2, og at han skal utføre 140 - etthundreogførti - timers samfunnstjeneste etter nærmere bestemmelse av Kriminalomsorg i frihet, jfr. straffeloven §53 nr. 3.