HR-1991-1199-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-27 |
| Publisert: | HR-1991-01199s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr HR-1991-01199S , jnr 487/19991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §195, §62, Straffeprosessloven (1981) §391, §392, §396 |
Agder lagmannsrett avsa den 5. februar 1991 i straffesak mot A dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1945, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ, og mot samme lov §195 første ledd, annet straffalternativ - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd - til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.
2. Han dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale kr 20.000,- - kronertjuetusen - til B v/verge som erstatning for ikkeøkonomisk skade." A begjærte i brev av 15. februar 1991 gjenopptakelse av saken. Begjæringen var begrunnet slik:
"Jeg påanker dommen og ber om at saken gjenopptas da der i ettertid er kommet til et vitne som kan belyse saken. Vitnet har meddelt at B har kledd av seg for hennes samboer og vist seg frem for ham og at hun i ettertid har mottatt penger av ham. Hun skal også ha andre opplysninger omkring B som jeg mener er av betydning for saken."
Agder lagmannsrett avsa den 6. mars 1991 kjennelse med slik slutning:
"Kravet om gjenopptaking vert forkasta."
Saksforholdet for øvrig fremgår av lagmannsrettens dom og kjennelse.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet er det vist til begjæringen om gjenopptakelse. Det er anført at fornærmedes far i ettertid skal ha gitt uttrykk for at hele saken var oppspinn. Det er videre anført at domfelte ikke kunne ha vært til stede på X i Y den 20. juli kl 1700 slik det fremgår av tiltalen.
Påtalemyndigheten er gjort kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Utvalget er kommet til at domfelte ikke har opplyst nye omstendigheter eller bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en vesentlig mildere strafferegel eller rettsfølge, jf straffeprosessloven §391 nr 3. Heller ikke foreligger betingelsene for gjenopptakelse i henhold til straffeprosessloven §392 annet ledd. De forhold som påberopes er åpenbart uten betydning, jf straffeprosessloven §396 annet ledd.
Kjæremålet viser for det første til de opplysninger som er gitt i gjenopptakelsesbegjæringen til lagmannsretten. Når det gjelder disse forhold slutter utvalget seg til lagmannnsrettens vurderinger.
I kjæremålet til Høyesterett er påberopt to nye gjenopptakelsesgrunner. Det er for det første vist til en erklæring fra C. Av denne fremgår at hun skal ha snakket med fornærmedes far som har gitt uttrykk for at "det var bare oppspinn, det var barnevernet og sosialkontoret som har satt igang alt sammen." Det er ikke opplyst når denne samtalen skal ha funnet sted. Det fremgår imidlertid av politiforklaringen til fornærmedes far som ble opplest i lagmannsretten, at vitnet etterhvert hadde begynt å tvile på sin datters forklaring, men at han på det tidspunkt trodde at hun snakket sant. Selv om fornærmedes far etter dette tidspunkt igjen skal ha endret oppfatning, er dette åpenbart ingen gjenopptakelsesgrunn.
Videre anføres det i kjæremålet at domfelte ikke befant seg i bolighuset på X i Y den 20. juli 1989 kl 17.00, det vil si på det sted og til den tid forbrytelsen etter tiltalen ble begått. Domfelte hevder at han hentet fornærmede den 21. juli, dagen etterpå, og at han da hadde to barn med seg. Dette er ikke i overenstemmelse med domfeltes politiforklaring avgitt den 21. november 1989. Av forklaringen fremgår at han var på stedet den 20. juli og at han da tok fornærmede på brystene, og for å få stanset henne, blant annet satte knoken på sin høyre pekefinger hardt mot "beinet i overkant av Bs kjønnsorgan". Domfeltes anførsel er også på dette punkt åpenbart uten betydning som gjenopptakelsesgrunn.
Det foreligger ikke særlig forhold som gjør det meget tvilsomt om domfellelsen er riktig, jf straffeprosessloven §392 annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.