HR-1991-12-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-10 |
| Publisert: | HR-1991-00012k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 12 K/1991, jnr 4/1991 |
| Parter: | Lillian Larsen (advokat Ludvig F Erland) mot Ove Grimstad (advokatfirmaet Martens v/advokat Hans Dale). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §2 |
Kjennelse:
Ved leieavtale datert 3. mars 1986 leiet Ove Grimstad et gatekjøkken i Komediebakken i Bergen av Lillian Larsen. Kontrakten ble opprinnelig inngått for en to-årsperiode, men ble senere forlenget til 1. mars 1993. I brev 16. juli 1990 sa Lillian Larsen opp leiekontrakten med øyeblikkelig virkning under henvisning til at Grimstad hadde begynt konkurrerende virksomhet tvers over gaten. Oppsigelsen var betinget av at Grimstad ikke straks garanterte nedleggelse av den konkurrerende virksomheten. Oppsigelsen ble gjentatt i brev av 31. juli 1990. Forut for oppsigelsen hadde Lillian Larsen fått adgang til gatekjøkkenet for å installere en iskremmaskin og hadde tatt lokalene i besittelse.
I begjæring om midlertidig forføyning til Bergen namsrett 10. august 1990 hevdet Ove Grimstad at installeringen av iskremmaskinen var et påskudd fra Lillian Larsen for å ta lokalene i besittelse, og krevet seg gjeninnsatt i besittelse og drift av gatekjøkkenet.
Ved Bergen namsretts beslutning 14. august 1990 ble Ove Grimstad gjeninnsatt som leietager i gatekjøkkenet og gitt rett til å drive virksomheten slik som bestemt i kontrakten.
Lillian Larsen krevet etterfølgende muntlig forhandling om den midlertidige forføynings lovlighet. Bergen namsrett avsa etter muntlige forhandlinger den 28. september 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Bergen namsretts beslutning av 14. august 1990 stadfestes.
2. Lillian Larsen tilpliktes å erstatte Ove Grimstad saksomkostninger med kr 14.700,- - kronerfjortentusensyvhundre - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Lillian Larsen påkjærte namsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 1. november 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Bergen namsretts kjennelse av 28. september 1990 om midlertidig forføyning stadfestes, men med det vilkår at Ove Grimstad må reise sak om kravets berettigelse innen 6 - seks - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten pålegges Lillian Larsen å betale 2.000 - totusen - kroner til Ove Grimstad innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Lillian Larsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil saksbehandling og lovanvendelse. Saksbehandlingen er uriktig ved at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til det som ble anført fra hennes side om de rettslige og faktiske forhold i saken. Lovanvendelsen er uriktig ved at lagmannsretten ikke har forstått at kontrakten gjelder utleie av en igangværende forretning og ikke et husleieforhold. Nettopp av denne grunn bestod det en akutt nødsituasjon for Lillian Larsen når Ove Grimstads interesse i å leie kiosken åpenbart har vært å få kontrollen over den, slik at kundene søker til hans nye kiosk rett over gaten.
Når lagmannsretten forstår at Lillian Larsens kiosk kan miste grunnlaget for driften, er det dessuten feil lovanvendelse når den ikke legger vekt på dette og foretar en avveiing av partenes interesser. Lillian Larsens adferd kan ikke ansees som selvtekt selv om kontrakten skulle ansees som en husleiekontrakt siden Grimstad hadde fått oppsigelse med øyeblikkelig virkning. Ove Grimstad har dessuten ulovlig fremleiet kiosken til Burgerhuset A/S.
Lillian Larsen har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse i kjæremålssak nr. 215/90 oppheves.
Ove Grimstad tilpliktes å fravike kiosken omgående, samt å betale sakens omkostninger for namsrett og lagmannsrett."
Ove Grimstad har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at det ikke er påberopt noen konkret saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens avgjørelse, og at angrepet på lovanvendelsen i all hovedsak er angrep på det faktiske grunnlag for lagmannsrettens avgjørelse.
Ove Grimstad har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 1. november 1990 stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for
Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset av bestemmelsene i tvistemålsloven §404 jf tvangsfullbyrdelsesloven §2. Utvalget kan således bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens generelle tolking av en lovforskrift.
Den kjærende part anfører at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til hennes anførsler. Om dette skulle være så, er det - sålenge anførslene er overveiet - ikke tale om en behandlingsfeil, men eventuelt om en feil i bevisbedømmelsen, som utvalget ikke kan prøve.
Den kjærende part har ikke angitt hvilken lovforskrift lagmannsretten eventuelt skal ha feiltolket. Utvalget kan heller ikke se at noen slik feil foreligger. Kjæremålet retter seg i realiteten mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og oppfatning av det underliggende kontraktsforhold mellom partene, om et mislighold av leieavtalen fra Ove Grimstads side ville gi Lillian Larsen rett til uten videre å si opp avtalen, fortrenge Grimstad og selv overta driften av gatekjøkkenet. Lagmannsrettens vurdering av disse spørsmålene kan ikke prøves av utvalget.
Kjæremålet må forkastes. Kjæremotparten må også tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningene settes til 1.200 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. kjæremålet forkastes.
2. i saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Lillian Larsen 1.200 - ettusentohundre - kroner til Ove Grimstad innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.