HR-1991-1258-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-07-11 |
| Publisert: | HR-1991-01258s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1258S/1991, jnr. 573/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §54, Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Kristiansand forhørsrett avsa 3. mai 1991 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1960, dømmes for: 1. overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og annet ledd jfr. §22 første ledd. Gjerningstidspunkt: 19. januar 1991.
Straffen settes til: Fengsel i 100 dager, med tillegg av en bot stor kr. 5000,-, subsidiært 10 dager fengsel. Straffen er fellesstraff med den betingede del av Kristiansand forhørsretts dom 13. mars 1990, straffeloven §54. nr. 3."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til forhørsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at anken bør tas til følge ved at utvalget avsier dom hvor straffen nedsettes, jf. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3.
Straffen er utmålt som fellesstraff med den betingede del av Kristiansand forhørsretts dom 13. mars 1990. Ved denne dom ble A dømt til ubetinget fengsel i 90 dager og 90 dager betinget. Saken gjaldt kjøp av amfetamin samt et heleri. De straffbare handlinger var begått i 1986. Den omstendighet at forholdene allerede da var blitt gamle, var en del av begrunnelsen for å benytte deldom.
I nærværende sak har forhørsretten begrunet bruk av fellesdom med at også dommen fra 1990 gjaldt "rusbetingede forhold". Det er etter utvalgets mening tvilsomt om dette er en treffende og tilstrekkelig begrunnelse for fellesstraff. Under enhver omstendighet bør det også tillegges vekt at dommen fra 1990 gjaldt forhold som allerede da var meget gamle. Etter utvalgets mening bør det avsies særskilt dom.
Promillekjøringen fant sted med mer enn 2 promille en lørdag natt i X sentrum, og den endte med utforkjøring. Utvalget mener at straffen bør settes til fengsel i 30 dager. Utvalget ser ikke grunn til å endre botens størrelse.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fengselstraffen settes til 30 - tretti - dager som særskilt dom, jf. straffeloven §54 nr. 3.