HR-1991-128-B - Rt-1991-1066
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-27 |
| Publisert: | HR-1991-00128-B - Rt-1991-1066 (399-91)* |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1991-00128 B, L.nr. 128B/1991, snr. 140/1991 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Bente B. Roshauw mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Schei, Gussgard, Lund, Skåre, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, §31, Straffeprosessloven (1981) §256 |
Dommer Schei: Inntrøndelag politikammer utferdiget 22 januar 1991 forelegg mot A, født xx.xx.1968, for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §3. Grunnlaget var at han under kjøring på E-6 ved X i Y under en forbikjøring ikke var tilstrekkelig aktsom på det glatte føret med den følge at bilen gled ut og kom over i motsatt kjørebane. Bilen kolliderte med en møtende bil med store materielle skader og mindre personskader til følge. Jeg nevner at forelegget, i strid med straffeprosessloven §256 første ledd nr. 3, ikke anga dato og klokkeslett for hendelsen. Datoen og klokkeslettet var for øvrig 6. januar 1991 ca kl. 20.00. Forelegget ble ikke vedtatt, saken ble sendt Stjør- og Verdal herredsrett til pådømmelse. Ved herredsrettens dom av 14. mai 1991 ble tiltalte frifunnet. Dommen er avsagt under dissens idet rettens formann stemte for domfellelse. Politimesteren i Inntrøndelag har anket over lovanvendelsen - for mild aktsomhetsnorm og saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner. Jeg er kommet til at anken må forkastes. Herredsrettens flertall har gitt en relativt utførlig beskrivelse av forholdet på ulykkesstedet, av trafikkbildet, av hvordan de enkelte biler manøvrerte og av hva tiltalte observerte og kunne observere. Etter den beskrivelse som er gitt, må det legges til grunn at trafikkuhellet skyldtes at bilen foran tiltalte, som enten sto stille eller kjørte meget langsomt, brått og uten å gi tegn la seg ut i venstre kjørebane umiddelbart foran tiltaltes bil som da var i ferd med å kjøre forbi. Ut fra det helt uventete i situasjonen, kan jeg ikke se at tiltalte overtrådte aktsomhetsnormen etter vegtrafikkloven §3. Domsgrunnene er for øvrig tilstrekkelige til at aktsomhetsnormen kan prøves.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.