HR-1991-1314-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1991-07-12
Publisert:	HR-1991-01314s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr. 1314/1991, jnr. 613/1991.
Parter:
Forfatter:	Christiansen, Sinding-Larsen, Bugge
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §257, §258, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Straffeprosessloven (1981) §171, §184

Eddy Muller, født xx.xx.1969, ble 7. juni 1991 siktet for overtredelse av straffeloven §258, jf §257, straffeloven §257 og legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd. Han ble ved Oslo forhørsretts kjennelse 7. juni 1991 besluttet varetektsfengslet i medhold av straffeprosessloven §184, jf. §171 nr. 3 med frist til 5. juli 1991.

Han påkjærte kjennelsen til lagmannsretten som 13. juni 1991 forkastet kjæremålet.

Eddy Muller har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, i det han hevder at det foreligger en saksbehandlingsfeil ved forhørsrettens kjennelse, da dommeren ikke lot aktor og forsvarer få ordet til prosedyre før kjennelsen ble avsagt. Han hevder at lagmannsretten på denne bakgrunn har tolket loven feil da den forkastet kjæremålet.

Kjæremålet er datert 1. juli og innkommet til lagmannsretten 4. juli 1991.

Saken ble av lagmannsretten sendt til Høyesteretts kjæremålsutvalg den 8. juli 1991. Det fremgår av sakens dokument at fengslingsfristen ved ny kjennelse avsagt av Oslo forhørsrett 7. juli 1991 er forlenget til 2. august 1991.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet må avvises. Fengslingsfristen i henhold til Oslo forhørsretts kjennelse utløp 5. juli d.å., og det knytter seg da i dag for siktede ikke lenger noen rettslig interesse til å påkjære lagmannsrettens avgjørelse.

Slutning:

Kjæremålet avvises.