Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1991-07-25
Publisert: HR-1991-01361s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr. 1361/1991, jnr. 708/1991.
Parter:
Forfatter: Langvand, Backer, Tjomsland
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §388


Ved Agder lagmannsretts dom 14. juni 1991 ble A dømt for overtredelse av straffeloven §162 annet, jfr. første og femte ledd til fengsel i ett år og tre måneder med fradrag av 200 dager for utholdt varetektsfengsel.

A har påanket dommen til Høyesterett på grunn av feil i saksbehandlingen og straffutmålingen. Anken er 11. juli 1991 henvist til behandling i Høyesterett.

A har vært holdt i varetektsarrest siden pågripelsen, og påtalemyndigheten har 27. juni 1991 under henvisning til domfeltes anke og fare for at han vil unndra seg strafforfølgningen eller fullbyrdelsen av straffen, bedt om 8 ukers forlengelse av varetektstiden.

Ved Kristiansand forhørsretts kjennelse 11. juli 1991 ble varetektsfristen forlenget til 5. september 1991 kl. 15.00.

A påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett, som i kjennelse 15. juli 1991 forkastet kjæremålet.

A påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg da kjennelsen ble forkynt for ham. Noen nærmere begrunnelse for kjæremålet har han ikke gitt.

Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse truffet etter kjæremål, slik at utvalgets kompetanse er begrenset, jfr. straffeprosessloven §388. Fellende dom er avsagt, og utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Av det som fremgår, kan ikke utvalget se at lagmannsretten har begått feil i saksbehandlingen eller tolket loven feil.

Kjæremålet må etter dette forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.