HR-1991-1363-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-07-25 |
| Publisert: | HR-1991-01363s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1363/1991, jnr. 669/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Langvand, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §182, §270, §271, §52, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Skien og Porsgrunn byrett avsa 24. april 1991 dom med slik domsslutning:
"I. A, født xx.xx.1964 frifinnes for tiltalebeslutningen av 22. mai 1990 post I.
II. A, født xx.xx.1964 dømmes for overtredelse av straffeloven §182 til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager som i medhold av straffeloven §52 gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til forhørsrettens dom.
Påtalemyndigheten har anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen for så vidt gjelder frifinnelsen for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. §271, tiltalens post I. Saksbehandlingsanken gjelder domsgrunnene, som hevdes å være uklare.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at byrettens dom må bli å oppheve på grunn av mangelfulle domsgrunner vedrørende frifinnelsen for bedrageri jfr. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1. Byretten har ikke vært i tvil om at tiltalte har oppnådd en vinning i loven forstand ved å skaffe seg henstand med å innbetale det han skyldte banken, og at han for øvrig har handlet i uberettiget vinnings hensikt. Heller ikke har byretten vært i tvil om at tiltalte har ført banken bak lyset og forledet bankens saksbehandler til å godta forfalskede dokumenter. Når byretten likevel har frifunnet tiltalte for bedrageri, er det fordi retten har funnet at "Tapet eller faren for tap" allerede var til stede før de forfalskede dokumentene ble oversendt til banken. Byretten har vist til at tiltaltes økonomiske stilling allerede på forhånd var slik at han ikke var i stand til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken, og at banken ved forfalskningen ikke ble forledet til å utbetale nye penger til tiltalte. Tiltalte oppnådde ikke mere enn at han fikk samlet sine forskjellige eldre lån i ett.
Som anført av påtalemyndigheten vil svaret på om tiltaltes transaksjon medførte fare for tap for banken blant annet bero på om risikoen for tap økte som følge av forlenget nedbetalingstid og av unnlatelse fra bankens side av å iverksette tvangsinndrivelse i den tro at både realsikkerhet og forsterket personalsikkerhet var oppnådd. Disse forhold kan ikke sees å være behandlet av byretten, og utvalget finner at denne mangel ved domsgrunnene må lede til opphevelse av den frifinnende del av byrettens dom. På grunn av sammenhengen mellom den frifinnende og den fellende del av dommen, må hele dommen med hovedforhandling oppheves.
Slutning:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.