HR-1991-1371-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-07-25 |
| Publisert: | HR-1991-01371s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1371/1991, jnr. 597/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1953, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §22, første ledd og vegtrafikkloven §31 jfr. §22, annet ledd.
Politiet beslagla siktedes førerkort. Da han ikke samtykket i beslag, begjærte politiet rettens avgjørelse om forholdet. Sarpsborg forhørsrett avsa 15. april 1991 kjennelse for at politiet kunne beholde førerkortet til saken er endelig avgjort.
Siktede påkjærte forhørsrettens kjennelse til lagmannsretten som ved kjennelse av 5. juni 1991 forkastet kjæremålet.
Advokat Grindstad har på vegne av A påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøre gjeldende at det foreligger en saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten her foretatt en meget knapp vurdering av spørsmålet om beslaget vil være et uforholdsmessig inngrep. Retten har videre ikke kommet nærmere inn på at siktede er helt avhengig av sitt førerkort både som selvstendig næringsdrivende og som ansatt i et firma i Fredrikstad.
Politiet er gjort kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Ved et slikt videre-kjæremål har utvalget etter loven begrenset kompetanse, jfr. straffeprosessloven §388.
Siktede gjør i kjæremålet gjeldende at det foreligger saksbehandlingsfeil. Denne kjæremålsgrunn kan utvalget prøve.
Kjæremålsutvalget må legge til grunn at siktede med skjellig grunn kan mistenkes for promillekjøring. Utvalget må videre legge til grunn at det foreligger slik tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt for domfellelse som gir grunnlag for beslag av førerkort.
Siktede har - som nevnt - gjort gjeldende at lagmannsretten ikke i tilstrekkelig grad har vurdert om beslaget vil være et uforholdsmessig inngrep.
Utvalget anser det klart at lagmannsretten har foretatt den nødvendige vurdering av dette spørsmål. Lagmannsretten har på dette punkt i begrunnelsen vist til kjæremålserklæringen hvor siktede hadde fremholdt flere momenter som etter hans syn ville innebære at beslaget måtte anses som et uforholdsmessig inngrep.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.