HR-1991-1403-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-08-01 |
| Publisert: | HR-1991-01403k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1403K/1991, jnr. 672/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Langvand, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388, §383 |
Eieren/føreren av personbil SP-81081 ble 18. november 1988 ilagt parkeringsgebyr med kr. 300,- for samme dag å ha parkert på Dreggsalmenningen i Bergen i et område som var merket med skilt 552, "Parkering", med underskilt "Gjelder turbuss". Det ble purret på gebyret 9. januar 1989, samtidig som det ble forhøyet. Bergen Parkeringsselskap mottok 14. januar 1989 klage over ileggelsen fra Sigfinn Bartz Johannessen, som gjorde gjeldende at han først ved purreskrivet ble kjent med at det var ilagt gebyr, og videre at bilen ikke hadde vært ulovlig parkert. I brev datert 18. april 1989 frafalt Bergen Parkeringsselskap forhøyelsen av gebyret, men fastholdt at gebyret var korrekt ilagt.
Bergen forhørsrett behandlet klagen 1. mars 1991 og avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Klagen forkastes.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen betaler S. Bartz-Johannessen til Bergen Parkeringsselskap saksomkostninger med kr. 500,- femhundrekroner."
Bartz-Johannessen påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 22. mai 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes"
Saksforholdet og anførslene for forhørsretten og lagmannsretten fremgår av de nevnte kjennelser. Bartz-Johannessen har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført det må være en saksbehandlingsfeil at han ikke har mottatt skriv datert 13. mai 1991 til Gulating lagmannsrett fra Bergen Parkeringsselskap med vedlagt kopi av det opprinnelige parkeringsgebyret og skisse over det aktuelle område. Han mener at han har krav på å motta og eventuelt kommentere alle papirer vedrørende saken før avgjørelse treffes.
Han anfører videre at han ikke kan se at det fra Parkeringsselskapets side er fremlagt bevis for at bilen har vært feilparkert. Det er ikke noe som skulle tilsi at hans egen påstand om at bilen var parkert utenfor det angjeldende området, ikke er riktig.
Bartz-Johannsessen har nedlagt slik påstand:
"1. Dommen i Gulating Lagmannsrett av 22. mai i år må underkjennes på grunn av feil saksbehandling - jeg har ikke mottatt og fått kommentere motpartens fremsendte saksdokumenter før dommen ble avsagt.
2. Det foreligger ikke bevis eller sannsynliggjørelse for at parkeringsgebyret er korrekt ilagt, og parkeringsgebyret må frafalles med mindre
Parkeringsselskapet kan fremkomme med andre bevis (vitner, bilde e.l.), da det ellers blir snakk om påstand mot påstand, som etter min mening ikke kan føre til dom.
3. De ilagt saksomkostninger til Bergen Parkeringsselskap på kr. 500,- frafalles.
Bergen Parkeringsselskap har uttalt at det ikke er grunn til å frafalle gebyret. Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i en kjæremålssak. Kjæremålsutvalgets kompetanse er da begrenset etter regelen i straffeprosessloven §388.
Den kjærende part gjør gjeldende at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling idet han ikke mottok og fikk anledning til å kommentere et skriv datert 11. mai 1991 til lagmannsretten fra Bergen Parkeringsselskap. Etter straffeprosessloven §383 skal retten gi motparten underretning om en uttalelse når det påberopes nye faktiske opplysninger som ikke åpenbart er uten betydning. Spørsmålet blir derfor om skrivet fra parkeringsselskapet inneholdt slike opplysninger.
I skrivet gjentas anførselen om at klageren hadde parkert i et område som var reservert for turbusser. Det inneholdt videre opplysninger om hvor langt skilt 552 gjelder i sin alminnelig og på det aktuelle sted. Dette var også angitt ved en skisse. En lignende skisse var imidlertid også fremlagt for forhørsretten. Den eneste nye faktiske opplysning som ble gitt i skrivet, gjaldt plasseringen av et parkeringsforbudt-skilt som opplyses å avslutte område for turbussparkeringen. Etter kjæremålsutvalgets mening må det - hensett til de anførsler den kjærende part hadde gjort gjeldende -være åpenbart at opplysningen om dette skiltet var uten betydning for avgjørelsen av saken.
Kjæremålsutvalget finner derfor at det etter omstendighetene ikke var noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke forela skrivet 13. mai 1991 fra parkeringsselskapet for den kjærende part.
Den kjærende part har også gjort gjeldende innvendinger mot lagmannsrettens bevisbedømmelse. Bevisbedømmelsen kan imidlertid utvalget ikke overprøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Det er ikke grunnlag for å endre forhørsrettens omkostningeavgjørelse. Det er ikke krevet omkostninger for kjæremålsutvalget.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.