HR-1991-1447-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-08-02 |
| Publisert: | HR-1991-01447s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1447S/1991, jnr. 718/1991. |
| Parter: | Under etterforskning i forbindelse med påståtte overgrep mot pasienter ved X i Y ønsket politiet rettslig avhør av blant andre A. Politiet ønsket at han skulle oppgi navnene på de personer som hadde begått overgrepene. Under henvisning til at han ville lide velferdstap og tap i borgerlig aktelse motsatte han seg å opplyse navnene. |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §379, §347, §387, §388 |
Asker og Bærum forhørsrett avsa 30. mai 1991 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1968 er pliktig til å opplyse navnene på de personene som han mener har foretatt overgrep mot pasienter ved X."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 19. juni 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Kjennelsen ble forkynt for A den 25. juni 1991. Han har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet ble levert 9. juli 1991 til politiet. Kjæremålet var ikke nærmere begrunnet og han ba om å få kunne forklare seg muntlig for utvalget.
Ved brev av 26. juli 1991 fra formannen i utvalget fikk han frist til 30. juli 1991 til å avgi erklæring om fristoversittelsen og begrunne kjæremålet, samtidig som han ble gjort oppmerksom på at det ikke var adgang til å avgi muntlig forklaring.
A har ved utfyllende redegjørelse i brev av 29. juli 1991 opplyst at han ikke visste at fristen var oversittet. Han fikk forsikring fra politiet om at fristen ikke var oversittet. Han har i brevet gjort nærmere rede for de omstendigheter som gjør at han ikke vil oppgi navnene på de personer som har begått overgrep.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg legger til grunn at den kjærende part ikke ble gjort kjent med at det etter straffeprosessloven §379 annet ledd her gjaldt en kjæremålsfrist på 3 dager. Utvalget finner derfor at kjæremålet - som er erklært innen den ordinære kjærmålsfrist - bør tas under behandling etter straffeprosessloven §379 første ledd, annet punktum jfr. §347.
Kjæremålsutvalget bemerker videre at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset overensstemmende med bestemmelsene i straffeprosessloven §388. Den kjærende part har ikke gjort gjeldende at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking. Utvalget kan derfor ikke prøve de anførsler som den kjærende part har gjort gjeldende, og kjæremålet må således avvises.
For ordens skyld tilføyes at det etter loven ikke kan avholdes rettsmøte til innhentelse av muntlig forklaring, jfr. straffeprosessloven §387 tredje ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.