HR-1991-151-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-21 |
| Publisert: | HR-1991-00151k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 151 K/1991, jnr 37/1991 |
| Parter: | Nils Martin Mosen, Inger Haugene Hansen, Jens G Unneberg, Harald E Bakke, Arnt Brekke, Mads Unneberg (advokat F.B. Sigmond) mot Halden kommune (advokat Svein Arild Pihlstrøm). |
| Forfatter: | Aasland, Langvand, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §174, §180, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §54 |
Kjennelse :
I ekspropriasjonsskjønnssak begjært av Halden kommune og med Nils Martin Mosen m fl som saksøkte, avsa Eidsivating lagmannsrett 17. desember 1990 overskjønn med slik omkostningsavgjørelse:
"3. Byrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Halden kommune til de saksøkte som har vært representert ved hr.adv. Frithjof B. Sigmond 96.473,50 - nittisekstusenfirehundreogsyttitre 50/100 kroner og til de saksøkte som har vært representert ved advokat Helge Skaaraas 95.407,- -nittifemtusenfirehundreogsyvkroner.
5. Halden kommune tilpliktes å betale de lovbestemte utgifter ved overskjønnet, herunder rettens behandlingsgebyr og utgifter til skjønnsmenn."
Halden byrett reduserte advokat Sigmonds salær fra kr 132.000,- til kr 115.500,-. Lagmannsretten reduserte advokat Sigmonds salær for lagmannsretten fra kr 95.000,- til kr 81.000,-.
Advokat Sigmonds parter, Nils Martin Mosen m fl (6 parter), har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, slutningens pkt 3 og 4, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er gjort gjeldende at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Når det gjelder salæret for byretten vises det til at lagmannsretten aksepterte en dagsats på kr 4.500,- for lagmannsretten. Byretten satte ned salæret fra kr 4.000,- pr dag til kr 3.500,- pr dag, og lagmannsretten stadfestet dette. Det er ingen sammenheng i omkostningsavgjørelsene. De saksøkte har etter loven krav på å få dekket fulle saksomkostninger, og lagmannsrettens avgjørelse i saksomkostningsspørsmålet må være i strid med loven. Det aksepteres en beregning av salær på basis av kr 4.000,- pr dag.
Når det gjelder salæret for lagmannsretten, er det vist til at saksomkostningsoppgaven ble krevet fremlagt under avslutningen av overskjønnet, og den inneholdt ikke noen arbeidsoppgave. Advokat Sigmond hadde ikke senere noen foranledning til å fremlegge arbeidsoppgave. Inkludert i salærkravet var arbeid utenfor overskjønnssaken, og gjelder et beløp på kr 12.000,-. Aksepterer kommunen å utbetale dette beløp, frafalles kjæremålet på dette punkt.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts overskjønn i sak 32/1989, dets slutnings punktene 3 og 4 oppheves.
2. Halden kommune betaler saksomkostningene for kjæremålet."
Halden kommune har i tilsvaret gjort gjeldende at det ikke foreligger grunner for opphevelse. Salærsatsen kan variere fra sak til sak og fra domstol til domstol, uten at dette i seg selv er i strid med skjønnsloven §54. At lagmannsretten i overskjønnet bygger på kr 4.500,- pr dag og samtidig opprettholder underskjønnets salærfastsettelse er heller ikke grunnlag for opphevelse. Når det gjelder salærfastsettelsen for lagmannsretten vises det til at lagmannsretten måtte bygge på den omkostningsoppgave som forelå fra advokat Sigmond, og at lagmannsretten har vurdert hva som skal anses som nødvendig bistand i relasjon til skjønnsloven §54. Det samme gjelder underskjønnet.
I kjæremålet er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger med kr 800,-."
Kjæremålstilsvaret har foranlediget ytterligere bemerkninger i et prosesskrift fra advokat Sigmond.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse om saksomkostninger, og utvalgets kompetanse er begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §181 annet ledd jf skjønnsloven §2. Utvalget kan bare prøve om omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, herunder også om begrunnelsen lider av slike mangler at lovanvendelsen ikke kan prøves.
De kjærende parter angriper for det første lagmannsrettens stadfestelse av byrettens saksomkostningsavgjørelse. Lagmannsretten hadde etter tvistemålsloven §181 første ledd kompetanse til å prøve denne avgjørelsen fullt ut. Kjæremålet er begrunnet med at det må være i strid med loven at lagmannsretten har godtatt byrettens anvendelse av en dagsats for salæret på 3.500 kroner når salæret for lagmannsretten er fastsatt ut fra en dagsats på 4.500 kroner.
Utvalget finner at denne innvendingen ikke kan føre frem. I den utstrekning retten finner å burde legge en dagsats til grunn for salæret, må størrelsen i atskillig grad bero på en skjønnsmessig vurdering, som åpner for et visst spillerom. Dette medfører at det ikke er i strid med loven at lagmannsretten ved sin overprøving av byrettens saksomkostningsavgjørelse godtok en lavere dagsats enn den lagmannsretten selv la til grunn.
Videre angriper de kjærende parter nedsettelsen av salæret for lagmannsretten. Grunnlaget er her at lagmannsretten, når den har funnet arbeidet mer omfattende enn nødvendig, må ha sett bort fra at salæroppgaven omfattet arbeid ut over selve overskjønnet, således i forbindelse med forhåndstiltredelse. Det anføres at begge parter vanligvis anser det som en fordel at slike kostnadskrav avgjøres av overskjønnet.
Utvalget bemerker at den saksomkostningsoppgave som ble inngitt av advokat Sigmond, omfattet:
"Salær, overskjønnsbehandling, med tillegg av de nødvendige skritt og konferanser i sammenheng med den praktiske gjennomføring av ekspropriasjonen".
Lagmannsrettens begrunnelse for saksomkostningsavgjørelsen kan synes å tyde på at retten ved salærfastsettelsen for advokat Sigmond bare har sett hen til forberedende arbeid i forbindelse med selve overskjønnet. Slik saken foreligger for utvalget, går man ikke inn på om salær i forbindelse med forhåndstiltredelse m.v. hører under de saksomkostninger som skal fastsettes ved overskjønnet. Lagmannsretten skulle etter utvalgets oppfatning ha drøftet dette spørsmålet, herunder også hva som i denne forbindelse kunne anses avtalt eller forutsatt mellom partene. Når spørsmålet ikke er drøftet, foreligger etter utvalgets oppfatning en mangel ved avgjørelsesgrunnene som hindrer prøving av lovanvendelsen.
Utvalget finner således at lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningene for lagmannsretten må oppheves for så vidt gjelder advokat Sigmonds parter, og at saken for så vidt må hjemvises til lagmannsretten til ny behandling. For øvrig forkastes kjæremålet.
Etter resultatet finner utvalget at det overensstemmende med hovedregelen i tvistemålsloven §174 jf §180 annet ledd ikke bør tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens overskjønnsslutning punkt 4 oppheves for så vidt gjelder fastsettelsen av saksomkostninger til de parter som har vært representert av advokat Sigmond, og saken hjemvises for så vidt til lagmannsretten til ny behandling.
2. For øvrig forkastes kjæremålet.
3. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.