HR-1991-1558-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-08-29 |
| Publisert: | HR-1991-01558s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1558S/1991, jnr. 756/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Langvand, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §381, §388, Straffeprosessloven (1981) |
Den 31. juli 1991 siktet Hamar politikammer A, født xx.xx.1965, for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf. §22 første ledd. Etter begjæring fra politiet avsa Nord-Hedmark forhørsrett den 2. august 1991 kjennelse med slik slutning:
"Politiets begjæring om beslag av førerkort tilhørende A tas ikke til følge."
Politiet påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som den 12. august 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"Politiet gis adgang til å holde førerkortet til A, f. 27.april 1965, beslaglagt til saken mot ham er endelig avgjort, dog ikke ut over 29. januar 1992."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder at det foreligger en saksbehandlingsfeil da lagmannsretten har avgjort kjæremålet uten at siktede eller hans forsvarer har fått anledning til å uttale seg. Lagmannsretten har lagt til grunn at siktede var kjent med kjæremålet noe som ikke er riktig. Siktede fikk ikke underretning om kjæremålet før retten hadde avsagt kjennelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet må tas til følge, jf. straffeprosessloven §388 nr. 2.
Lagmannsretten har ved oversendelsen til kjæremålsutvalget bekreftet siktedes opplysning om at han ikke var gjort kjent med politiets kjæremål før det ble avgjort; det skyldes en "glipp" når det motsatte er sagt i lagmannsrettens kjennelse. Det legges således til grunn at kjæremålet er blitt avgjort uten at siktede har fått slik melding som er foreskrevet i straffeprosessloven §381 tredje ledds første punktum, og at siktede som følge av dette ikke har hatt mulighet for å uttale seg om det til lagmannsretten. Utvalget finner ikke å kunne se bort fra at denne saksbehandlingsfeil kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, jf. loven §360 første ledd. Det vises i denne forbindelse særlig til at siktede gjør gjeldende at førerkortbeslaget representerer et uforholdsmessig inngrep overfor ham og hans familie, noe han i det videre kjæremål har begrunnet nærmere, og at forhørsretten ut fra omstendighetene i dette tilfelle har erklært seg enig i.
Lagmannsrettens kjennelse blir således å oppheve. Det blir da unødvendig å behandle siktedes anmodning om at kjæremålet må bli gitt oppsettende virkning, som lagmannsretten ikke har tatt stilling til.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.