HR-1991-157-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-03-21 |
| Publisert: | HR-1991-00157k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 157 K/1991, jnr 112/1991 |
| Parter: | A mot B (advokat Anne-Brit Olsen). |
| Forfatter: | Aasland, Langvand, Gussgard |
| Lovhenvisninger: |
Kjennelse :
I sak anlagt av A mot B for å få dom for felles foreldreansvar for fellesbarnet C og daglig omsorg for gutten, avsa Trondheim byrett 27. august 1990 dom med slik domsslutning:
"1. B frifinnes slik at hun fortsatt alene har foreldreansvaret og den daglige omsorg for C, født xx.xx.1980.
2. A har ikke rett til samvær med C.
3. A dømmes til å erstatte B hennes saksomkostninger med kr 12.000,- - tolvtusen - kroner."
A påanket byrettens dom til Frostating lagmannsrett.
I tilsvaret til lagmannsretten fremsatte B krav om midlertidig avgjørelse bl a vedrørende spørsmålet om samværsrett for den ankende part.
Den 27. november 1990 avsa Frostating lagmannsrett kjennelse med slik slutning:
"1. Inntil det foreligger rettskraftig dom i Frostating lagmannsretts sak 536/90 skal A ikke ha samværsrett med sønnen C født xx.xx.1980.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B kr 750,- med oppfyllelsesfrist 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse."
Lagmannsrettens kjennelse ble forkynt for A ved prosessfullmektig 3. desember 1990.
A påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg ved brev datert 20. desember 1990. Etter å være gjort kjent med at kjæremålsfristen var oversittet, begjærte han oppreisning 28. januar 1991.
Frostating lagmannsrett avgjorde oppreisningsspørsmålet ved kjennelse av 21. februar 1991. Kjennelsen har slik slutning:
"Oppreisningsbegjæringen tas ikke til følge."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i hovedsak vist til at det er begått saksbehandlingsfeil ved lagmannsretten ved at retten har manipulert med hans forskjellige oppholdsaddresser, og at samvær med sønnen nå må gjennomføres slik at guttens liv ikke gjøres enda vanskeligere.
A har nedlagt slik påstand:
"1. Saken behandles av Høyesteretts kjæremålsutvalg.
2. Samvær gies, merk at dato for Lagmannsrettssak, 8/4 var satt mens saken lå i Kjæremålsutvalget og er formeldt ikke akseptabel før Kjæremålet er vurdert."
B har gjennom sin prosessfullmektig muntlig meddelt at hun ikke har bemerkninger i anledning kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: A har påkjært lagmannsrettens kjennelse av 27. november 1990. Kjennelsen ble vedtatt forkynt 3. desember 1990 av den kjærende parts prosessfullmektig. Kjæremålet er fremsatt 20. desember 1990, etter utløpet av kjæremålsfristen.
A har videre påkjært lagmannsrettens nektelse av å gi oppreisning for oversittelse av fristen. Utvalget er enig i lagmannsrettens begrunnelse for å nekte oppreisning og viser til denne. Vilkårene for å gi oppreisning foreligger ikke. Kjennelsen blir å stadfeste.
Når oppreisning ikke gis, må kjæremålet over kjennelsen av 27. november 1990 avvises.
Kjæremålsmotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger med 1.000 kroner i forbindelse med tilsvaret til kjæremålet over kjennelsen av 27. november 1990. Kravet tas til følge. Det er ikke krevet saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet over nektelsen av å gi oppreisning.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse av 27. november 1990 avvises.
2. Lagmannsrettens kjennelse av 21. februar 1991 stadfestes.
3. I saksomkostninger betaler A til B 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.