HR-1991-160-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-31 |
| Publisert: | HR-1991-00160s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 160/1991, jnr 59/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §294, §297, §350, §360 |
Bergen byrett avsa 26. november 1990 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager hvorav fullbyrdelsen av 45 - førtifem - dager av straffen utstår med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jf. straffeloven §52 flg.
Ved soning av den ubetingede delen av straffen har han krav på 2 - to - dager fradrag for utholdt varetektsfengsel."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har prinsipalt begjært fornyet behandling, subsidiært anket over saksbehandlingen og straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner ikke grunnlag for å gi samtykke til fornyet behandling.
Saksbehandlingsanken gjelder det forhold at foruten hovedvitnet B - som nå hadde tatt opphold i utlandet - møtte heller ikke vitnet C under hovedforhandlingen. Da C uteble til tross for at han var lovlig stevnet, begjærte domfelte saken utsatt under henvisning til straffeprosessloven §294. Dette ble nektet av byretten, som deretter tillot opplesing av Cs politiforklaring i medhold av straffeprosessloven §297 første ledd. Domfelte mener at dette har medført at saken er blitt mangelfullt opplyst, og at det foreligger feil som kan ha innvirket på dommens innhold, jf straffeprosessloven §360 første ledd.
Kjæremålsutvalget finner det enstemmig klart at anken over saksbehandlingen ikke vil føre frem, og nekter denne del av anken fremmet. Men utvalget finner at anken over straffutmålingen bør tas til følge i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.
Domfellelsen gjelder deltakelse i planleggingen og gjennomføringen i den reise B foretok til København i mars 1988 for erverv av ca 850 gr hasj. Hasjen innførte B deretter til Norge som passasjer på en båt, hvorfra hasjen ble kastet i sjøen i en bag som skulle tas opp av de øvrige involverte i foretagendet. Bagen kom imidlertid bort i sjøen for disse.
Byretten legger til grunn at domfelte ikke var hovedmannen bak den straffbare handling, som også ble finansiert av de øvrige deltakere. Men det dreide seg om en ikke ubetydelig mengde narkotika. Når utvalget finner at det her kan greie seg med en helt betinget dom, skyldes det hovedsaklig det lange tidsforløp. Det er nå gått nærmere 3 år siden den straffbare handling ble foretatt, og tilståelsen fra B - som har vært det avgjørende bevis mot domfelte - forelå allerede i juni 1988. Det kan ikke ses at tidsforløpet kan legges domfelte til last.
Slutning:
I byrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av hele fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.