HR-1991-162-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-04-04 |
| Publisert: | HR-1991-00162k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 162 K/1991, jnr 123/1991 |
| Parter: | Nusrat Begum (advokat Terje Sørensen) mot staten v/Justisdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokatfullm Frode Elgesem). |
| Forfatter: | Langvand, Dolva, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, §180 |
Kjennelse:
Ved stevning av 23. oktober 1990 reiste Nusrat Begum søksmål for Oslo byrett mot staten v/Justisdepartementet med påstand om at hennes søknad om oppholds- og arbeidstillatelse skulle bli videresendt til overordnet forvaltningsorgan som klagesak. Stevningen inneholdt en begjæring om midlertidig forføyning med påstand om at Nusrat Begum skulle gis rett til å oppholde seg i Norge inntil hennes søknad om oppholds- og arbeidstillatelse er endelig avgjort.
Oslo byrett avsa den 14. november kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger ilegges ikke."
Nusrat Begum påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Kjæremålet rettet seg mot byrettens bevisbedømmelse både hva gjaldt spørsmålet om sannsynliggjøring av kravet og om det forelå noen forføyningsgrunn.
Eidsivating lagmannsrett avsa den 6. februar 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett betaler Nusrat Begum til staten v/Justisdepartementet 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Saksforholdet forøvrig fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Nusrat Begum har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet heter det:
"Kjærende part vil komme med de samme anførsler som overfor lagmannsretten, og det vises i sin helhet til argumentasjonen i kjæremålserklæringen til Eidsivating lagmannsrett av 3. desember 1991."
Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating Lagmannsretts kjennelse oppheves.
2. Kjærende part gis rett til å oppholde seg i Norge inntil hennes søknad om oppholds- og arbeidstillatelse er endelig avgjort.
3. Kjæremotparten dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten."
Staten v/Justisdepartementet har i tilsvar til kjæremålet vist til at dette gjelder forhold som ikke kan prøves av Høyesteretts kjæremålsutvalg, jfr. tvistemålsloven §404. Det er i kjæremålstilsvaret nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises.
2. Staten v/Justisdepartementet tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 1.000,-.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset som bestemt i tvistemålsloven §404.
De forhold som er påberopt av den kjærende part, ligger etter kjæremålsutvalgets syn utenfor det utvalget etter §404 kan prøve. Det bemerkes særskilt når det gjelder lovanvendelsen at det bare er selve tolkingen av lovforskriften som kan prøves.
Kjæremålet vil etter dette bli å avvise.
Kjæremålsmotparten - staten - har nedlagt påstand om saksomkostninger med kr 1.000. Påstanden tas til følge, jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
Slutning :
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler
Nusrat Begum til staten v/Justisdepartementet 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.