HR-1991-1623-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-05 |
| Publisert: | HR-1991-01623s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1623S/1991, jnr.796/1991. |
| Parter: | Påtalemyndigheten mot A. |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §186, §171, §184, §388 |
A, født xx.xx.1959 er siktet for forbrytelser mot straffeloven §162 første ledd, jfr. annet ledd, ved at han i løpet av siste halvår i X har mottatt ca 8 gram heroin, ca 70 gram amfetamin og ca 2 kg hasjisj fra B og videresolgt deler av dette til flere personer.
Ved Bergen forhørsretts kjennelse 24. juni 1991 ble A varetektsfengslet for fire uker med brev- og besøksforbud. Ved Kristiansand forhørsretts kjennelse 22. juli 1991 ble han varetektsfengslet med ytterligere fire uker, undergitt brev-og besøkskontroll etter straffeprosessloven §186, annet ledd. Påtalemyndigheten begjærte 15. august forlenget fengsling med fire uker og Kristiansand forhørsrett avsa 16. august kjennelse med slik slutning:
"Siktede A født xx.xx.1959 kan med hjemmel i straffeprosessloven §184, 185, jfr. §171, første ledd nr. 2, jfr. 174, første ledd samt 240 holdes i fengslig forvaring inntil videre, men ikke utover 13. september 1991 kl. 15.00 med mindre politiet finner å kunne løslate ham tidligere.
I samme tidsrom kan han undergis brev- og besøkskontroll, jfr. straffeprosessloven §186, annet ledd."
A hadde samtykket i fengslingen, men påkjærte beslutningen om brev- og besøkskontroll til Agder lagmannsrett, som den 22. august 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i kjæremålet gjort gjeldende at hensynet til etterforskningen ikke lenger tilsier brev- og besøkskontroll, idet det ikke lenger er fare for bevisforspillelse. Det er videre fremholdt at brev- og besøkskontroll utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor ham, idet han i praksis blir totalt isolert og dette rammer både ham, hans samboer og hans nyfødte datter hardt.
Påtalemyndigheten er gjort kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsadgangen og kjærmålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i straffeprosessloven §388. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og vurderinger forøvrig kan således ikke prøves av kjæremålsutvalget. Kjæremålet må etter dette avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.