HR-1991-1627-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-12 |
| Publisert: | HR-1991-01627s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1627S/1991, jnr. 661/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Langvand, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388 |
A var mistenkt for heleri av skinnjakker, men straffesaken ble ved Kongsberg politikammers beslutning 6. mars 1991 henlagt som ikke straffbart forhold.
Romerike politikammer, som saken opprinnelig hørte under, ønsket å gjenoppta etterforskningen, men statsadvokatene i Eidsivating opprettholdt henleggelsesbeslutningen - dog med en bemerkning om at henleggelsen burde skjedd på grunn av bevisets stilling.
Etter dette tilbakeleverte Romerike politikammer beslaglagte skinnjakker til A. Han hadde overfor politiet samtykket i beslaget av skinnjakkene til saken var endelig avgjort.
I brev 22. mars 1991 krevet advokat Fridtjof Feydt på vegne av A overfor Nedre Romerike forhørsrett at de beslaglagte gjenstandene skulle tilbakeleveres og at Romerike politikammer skulle betale saksomkostninger kr. 4.800,- i forbindelse med beslaget.
Nedre Romerike forhørsrett la i kjennelse 9. april 1991 til grunn at de beslaglagte gjenstander allerede var tilbakelevert, og avsa kjennelse i saksomkostningsspørmålet med slik slutning:
"Begjæring om tilkjenning av saksomkostninger til
A i sak F. 178/91 tas ikke til følge."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 2. juli 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Advokat Fridtjof Feydt har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg med anførsel om feil lovanvendelse. Nærmere begrunnelse er advisert, men ikke innkommet.
A har nedlagt slik påstand:
"1. A tilkjennes saksomkostninger med kr. 5.200,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet retter seg mot en avgjørelse av lagmannsretten truffet etter kjæremål, slik at utvalget har den kompetanse som er angitt i straffeprosessloven §388.
Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens lovtolking og ikke dens konkrete rettsanvendelse, jfr. straffeprosessloven §388 nr. 3. Det er ikke i kjæremålet anført noe som kan prøves av utvalget. Kjæremålet blir derfor å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.