HR-1991-1721-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-20 |
| Publisert: | HR-1991-01721s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1721/1991, jnr. 792/1991. |
| Parter: | A mot Regjeringsadvokaten v/advokat B (privat straffesak) |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Langvand, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §123, §247, §252, Tvistemålsloven (1915) §119, §93, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Ved stevning av 9. september 1990 reiste A privat straffesak mot Regjeringsadvokaten v/advokat B med påstand om straff etter straffeloven §123, §247 og §252.
Oslo byrett avsa 17. desember 1990 kjennelse med slik slutning:
"Saken avvises."
Etter kjæremål avsa Eidsivating lagmannsrett kjennelse med følgende slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A 2.000,- -totusen- kroner til B innen 2 -touker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder at lagmannsretten har forstått loven feil når den er kommet til at Oslo byrett har gitt ham den veiledning han har krav på. Det er dessuten en saksbehandlingsfeil at Oslo byrett avviste saken uten at det ble avholdt saksforberedende rettsmøte. Hadde et slikt møte blitt avholdt, ville han nok en gang ha anmodet dommeren om hjelp til å sette opp stevningen. Det vises til tvistemålsloven §93 og §119.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsadgangen og kjæremålsutvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som følger av straffeprosessloven §388. Adgangen til kjæremål over saksbehandlingsfeil gjelder bare for lagmannsrettens saksbehandling, og lovanvendelsen kan bare påkjæres med den begrunnelse at lagmannsretten har tolket en lovforskrift uriktig.
Anførslene om saksbehandlingsfeil gjelder byrettens saksbehandling og kan derfor ikke behandles.
De lovbestemmelser som hevdes å være uriktig fortolket, er bestemmelser i tvistemålsloven, som ikke får anvendelse i den foreliggende sak som går etter straffeprosessloven regler. Straffeprosessloven har en bestemmelse om rettens veiledningsplikt i §409. Det kan imidlertid ikke sees at lagmannsrettens avgjørelse beror på en uriktig tolking av denne bestemmelse. Lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse kan utvalget som nevnt ikke prøve i et videre kjæremål.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Motpartens påstand om saksomkostninger for kjæremålsutvalget tas til følge. Omkostningene settes til kr. 1.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 1.000,- -ettusen- kroner innen 2 - to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.