HR-1991-1728-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-09-26 |
| Publisert: | HR-1991-01728s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1728S/1991, jnr. 803/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Dolva, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §291, Straffeprosessloven (1981) §396, §292 |
Eidsivating lagmannsrett avsa 1. oktober 1970 dom med slik domsslutning:
"A dømmes for overtredelse av straffeloven §291, jfr. §292, til en straff av fengsel i 120 - etthundredeogtjue - dager som i helhet anses avsonet ved utholdt vareteksfengsel i anledning av saken."
I brev til Eidsivating lagmannsrett av 4. oktober 1990 begjærte A saken gjenopptatt. Lagmannsretten avsa 1. juli 1991 kjennelse med slik slutning:
"As begjæring om gjenopptagelse av straffesak mot ham, pådømt av Eidsivating lagmannsrett 1. oktober 1970 forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Av kjæremålet og en redegjørelse som fulgte med begjæringen til lagmannsretten, fremgår at begjæringen er grunnet på at A har følt seg urettferdig behandlet, blant annet av kommunale myndigheter. Det gjøres gjeldende at denne behandling medførte at hans eiendom ble solgt på tvangsauksjon. Det er videre påberopt at det forelå formelle feil ved den tvangsauksjon ved hvilken eiendommen ble frasolgt ham, og at tvangsauksjonsskjøte ikke var tinglyst på denne eiendommen på tidspunktet da skadeverket fant sted. Det huset han tente på tilhørte således ham selv. Det er ytterligere anført at en av dommerne som deltok under behandlingen av straffesaken mot ham var inhabil. Vedkommende hadde tidligere hatt å gjøre med en tvist mellom A og kommunen og fattet avgjørelser i hans disfavør. Dommeren hadde også tatt avgjørelser under tvangssalget av eiendommen.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre fram og viser til lagmannsrettens begrunnelse som utvalget slutter seg til. Utvalget skal tilføye at det ikke var noen feil at lagmannen traff avgjørelsen alene, idet dette er hjemlet i straffeprosessloven §396 annet ledd annet punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.