HR-1991-1748-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1991-10-03
Publisert:	HR-1991-01748s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr. 1748S/1991, jnr. 863/1991.
Parter:
Forfatter:	Hellesylt, Dolva, Backer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §195, §212, §52, §62

Oslo byrett avsa 3. april 1991 dom som for As vedkommende har denne domsslutning:

"A, født xx.xx.1943, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 1. straffalt. og samme lovs §212 annet ledd, 1. pkt., alt jfr. straffeloven §62 til fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager, hvorav fullbyrdelsen av 60 - seksti - dager utstår i medhold av straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år. Han dømmes til å erstatte statskassen sakens omkostninger med kr. 1.500,- - femtenhundre - kroner.

Namsdom:

Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler A 20.000,- - tyvetusen - kroner i oppreisning til B."

Saksforholdet framgår av dommen.

Dommen ble forkynt for domfelte den 11. april 1991, og han skrev da under på at han vedtok dommen.

Ved en misforståelse er dommen senere blitt postforkynt for domfelte, som kvitterte for denne 26. juni 1991, og som 10. juli framsatte begjæring om fornyet behandling når det gjaldt domfellelsen etter straffeloven §195.

Domfelte er blitt avhørt om sin vedtakelse av 11. april, og har hevdet at han ikke fikk orientering om frister og om på hvilken måte han kunne angripe dommen. Vedkommende politikonstabel som forkynte dommen på politivakta har skrevet rapport, og opplyst at domfelte på spørsmål om han kjente til hvordan han kunne angripe dommen svarte at han, i samråd med sin advokat, hadde bestemt seg for å vedta dommen. Men han ga uttrykk for at dommen var for streng.

Høyesteretts kjæremålsutvalg må etter dette legge til grunn at det foreligger en gyldig vedtakelse av dommen, og at det således ikke er adgang til å sette fram begjæring om fornyet behandling. Denne må derfor avvises.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Begjæringen om fornyet behandling avvises.