HR-1991-18-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-17 |
| Publisert: | HR-1991-00018k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 18 K/1991, jnr 15/1991 |
| Parter: | Berg-Hansen Reisebureau Tønsberg A/S (Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/advokat Anders Eckhoff) mot Kari Borge ) (advokat Jan Ohldieck) Pål Linnerud ) Tom Braathen ) Hanne Wiik ) Arnt Sætherlien ) Anne Renee Knutsen). |
| Forfatter: | Christiansen, Gjølstad, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262 |
Kjennelse:
Kari Borge, Pål Linnerud, Tom Braathen, Hanne Wiik, Arnt Sætherlien og Anne Renee Knutsen sa 25. september 1990 opp sine stillinger i Winge Reisebureau Tønsberg AS med øyeblikkelig virkning. Aksjene i reisebyrået var i september 1990 blitt solgt til reisebyråkjeden Berg-Hansen Reisebureau AS, og den nye eieren hadde innledet samtaler med de ansatte om endrede arbeidsvilkår. Oppsigelsene ble begrunnet med kontraktsbrudd fra arbeidsgiverens side.
Winge Reisebureau Tønsberg AS hevdet at de ansatte ved å fratre brøt arbeidsavtalenes bestemmelse om tre måneders oppsigelsestid. Selskapet begjærte midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 2 med påstand om at de ansatte skulle forbys å drive konkurrerende reisebyråvirksomhet i oppsigelsestiden.
I forhold til Kari Borge ble begjæringen om midlertid forføyning behandlet av Horten namsrett som avsa kjennelse 5. oktober 1990 med slik slutning:
"Begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
Partene bærer selv sine saksomkostninger." I forhold til Pål Linnerud, Tom Braathen, Hanne Wiik og Arnt Sætherlien, ble begjæringen behandlet ved Tønsberg namsrett som avsa kjennelse 5. oktober 1990 med slik slutning:
"1. Pål Linderud forbys å drive konkurrerende reisbyråvirksomhet frem t.o.m. 31. desember 1990.
2. Tom Braathen forbys å drive konkurrerende reisebyråvirksomhet frem t.o.m. 31. desember 1990.
3. Hanne Wiik forbys å drive konkurrerende reisebyråvirksomhet frem t.o.m. 31. desember 1990.
4. Arnt Sætherlien forbys å drive konkurrerende reisebyråvirksomhet frem t.o.m. 31. desember 1990.
5. De saksøkte tilpliktes en for alle og alle for en innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale saksomkostninger kr 20.200,- - kronertyvetusentohundre 00/100- til saksøker Berg Hansen Reisebureau Tønsberg A/S."
Begjæringen i forhold til Anne Renee Knutsen ble behandlet av Sandefjord namsrett som avsa kjennelse 10. oktober 1990 med slik slutning:
"1. Anne Renee Knutsen forbys å drive eller ta arbeid i konkurrerende reisebyråvirksomhet frem til og med 31. desember 1990.
2. Anne Renee Knutsen tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale saksomkostninger kr 13.500,- - kronertrettentusenfemhundre 00/100- til Winge Reisebureau A/S, Tønsberg, nå Berg-Hansen Reisebureau Tønsberg A/S."
Kjennelsene ble påkjært til Agder lagmannsrett som etter å ha forent sakene til felles behandling, avsa kjennelse 23. november 1990 med slik slutning:
"I kjæremålsak 78/90:
1. Horten namsretts kjennelse i realitetsspørsmålet stadfestes.
2. Berg-Hansen Reisebureau Tønsberg AS plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse å betale til Kari Borge kr 8.800,- -kroneråttetusenåttehundre - som erstatning for saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten.
I kjæremålsak 79/90:
1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Berg-Hansen Reisebureau Tønsberg AS plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse å betale til Pål Linderud, Tom Braathen, Hanne Wiik og Arnt Sætherlien kr 19.100,- - kronernittentusenetthundre som erstatning for saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten.
I kjæremålssak 83/90:
1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. Berg-Hansen Reisebureau Tønsberg AS plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse å betale til Anne Renee Knutsen kr 9.900,- - kronernitusennihundre - som erstatning for saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten."
Saksforholdet ellers fremgår av de nevnte kjennelsene.
Lagmannsrettens kjennelse er av Berg-Hansen Reisebureau Tønsberg AS i rett tid påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres feil ved saksbehandlingen og rettsanvendelsen.
Berg-Hansen Reisebureau AS har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Sak nr. 78/1990:
1. Agder Lagmannsretts kjennelse oppheves.
2. Kari Borge forbys å drive og/eller ta arbeid i konkurrerende reisebyråvirksomhet frem til og med 31. desember 1990.
3. Kari Borge tilpliktes å betale Berg-Hansen Reisebureau Tønsberg AS' saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesterett.
Sak nr. 79/1990:
1. Agder Lagmannsretts kjennelse oppheves.
2. Pål Linderud, Tom Braathen, Hanne Wiik og Arnt Sætherlien forbys å drive og/eller ta arbeid i konkurrerende reisebyråvirksomhet frem til og med 31. desember 1990.
3. Pål Linderud, Tom Braathen, Hanne Wiik og Arnt Sætherlien tilpliktes en for alle og alle for en å betale Berg-Hansen Reisebureau Tønsberg AS' saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesterett.
Sak nr. 83/1990:
1. Agder Lagmannsretts kjennelse oppheves.
2. Anne Renee Knutsen forbys å drive og/eller ta arbeid i konkurrerende reisebyråvirksomhet frem til 31. desember 1990.
3. Anne Renee Knutsen tilpliktes å betale Berg-Hansen Reisebureau Tønsberg AS' saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesterett.
Subsidiært:
1. Agder Lagmannsretts kjennelser i sak nr. 78, 79 og 83/1990 oppheves.
2. Sakene hjemvises til ny behandling i Agder Lagmannsrett."
Berg-Hansen Reisebureau AS har bedt om at kjæremålet gis oppsettende virkning.
Kjæremotpartene har motsatt seg at kjæremålet gis oppsettende virkning og påstår lagmannsrettens kjennelse stadfestet. Det reises også spørsmål om Berg-Hansen Reisebureau AS har en aktuell rettslig interesse i at kjæremålet blir behandlet i og med at oppsigelsestiden og den periode det er tale om å regulere, utløper 31 desember 1990. Det er ikke utformet en konkret påstand.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Den kjærende part har begjært midlertidig forføyning gående ut på at kjæremotpartene forbys å drive eller ta arbeid i konkurrerende reisebyråvirksomhet i deres oppsigelsestid. Begjæringen omfatter således bare tiden frem til 31. desember 1990. Utvalget finner ikke at den kjærende part nå, etter dette tidspunkt, lenger har noen rettslig interesse i å få prøvet kjæremålet, som derfor må bli å avvise. Spørsmålet om oppsettende virkning går utvalget da heller ikke inn på. Utvalget tilføyer for ordens skyld at saken kom inn til Høyesterett 27. desember 1990 og at det ikke har vært mulig å få behandlet den før årsskiftet.
Kjæremotpartene har ikke krevd saksomkostninger for utvalget.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.