HR-1991-182-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-04-11 |
| Publisert: | HR-1991-00182k |
| Stikkord: | Lagmannsrettskjennelse stadfestet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 182 K/1991, jnr 94/1991 |
| Parter: | Sven Runestad (advokat Anders Rekve) mot Olav K Runestad (advokat Jan Årstad) Torjus Runestad. |
| Forfatter: | Aasland, Langvand, Gussgard |
| Lovhenvisninger: |
Kjennelse :
Gulating lagmannsrett avsa 27. januar 1989 dom med slik domsslutning:
"1. Trygve Runestad dømmes til å utstede skjøte til Sven Runestad på eiendommen gnr. 37, bnr. 4 i Finnøy, og fravike eiendommen 14. april 1989 mot at Sven Runestad betaler kr 475.000,- med fradrag av mulige heftelser påført eiendommen av Trygve Runestad.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke hverken for herredsrett eller lagmannsrett."
Da dommen var rettskraftig, tok Sven Runestad opp spørsmålet om oppgjør og tiltredelse av eiendommen, men Trygve Runestad overskjøtet i stedet eiendommen til sine onkler Olav K og Torjus Runestad, som begge er eldre brødre av Sven Runestad.
Sven Runestad fremmet namsrettssak vedrørende tvangsfullbyrdelse av lagmannsrettens dom til Ryfylke namsrett, men trakk senere denne saken tilbake idet han anførte at med rettskraftig fravikelseskjennelse ville namsrettssaken bli overflødig. Trygve Runestad mente at Ryfylke herredsrett etter dette måtte avgjøre spørsmålet om fravikelseskjennelse. Sven Runestad dro da Olav K og Torjus Runestad inn i saken for herredsretten med påstand om at skjøtet skulle slettes. Herredsretten avsa 8. oktober 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises forsåvidt angår de saksøkte Olav K. Runestad og Torjus Runestad.
2. Trygve Runestad frifinnes.
3. I saksomkostninger betaler saksøker Sven Runestad innen 2 - to - uker kr 20.500,- kronertjuetusenfemhundre - til de saksøkte ved advokat Jan Årstad."
Kjennelsen ble forkynt for Sven Runestad 9. oktober 1990. Ved ankeerklæring av 20. november 1990 påanket han kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Det ble hevdet for så vidt gjaldt Olav K og Torjus Runestad at det var en feil at saken ble avvist. Med den begrunnelse som herredsretten ga, skulle Olav K og Torjus Runestad vært frifunnet, og rettsmiddelet var da etter Sven Runestads oppfatning, anke.
Lagmannsretten avsa 1. februar 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Anken avvises i forhold til Olav K. Runestad og Torjus Runestad.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Sven Runestad til Olav K. Runestad og Torjus Runestad innen 2 -to- uker kr 1.000,- -kronerettusen 00/100."
Kjennelsen er avsagt med to mot en stemme. Lagmannsrettens flertall la til grunn at det riktige rettsmiddel overfor punkt 1 i herredsrettens avgjørelse var kjæremål og ikke anke.
Sven Runestad har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder at det ikke kan være tvil om at overskjøtningen var rettstridig. Det var derfor riktig at Olav K og Torjus Runestad ble trukket inn i fullbyrdelsessaken for Ryfylke herredsrett. Det foreligger en uriktig lovtolking når retten senere la til grunn at odelssaken var avsluttet. At retten feilaktig har brukt avvisningsformen istedet for domsformen med hensyn til realiteten, kan ikke medføre at man ikke skal legge realiteten til grunn. Lagmannsrettens flertall har her hengt seg opp i rent formelle forhold, mens det må være realiteten som teller.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 1. februar 1991 oppheves og saken hjemvises til Gulating lagmannsrett.
Subsidiært hjemvises saken til behandling for Ryfylke herredsrett."
Olav K og Torjus Runestad har gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Etter deres oppfatning var det ikke rettsstridig av Trygve Runestad å overdra eiendommen til dem. De ble ikke trukket inn i saken på lovlig måte.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 1. februar 1991 stadfestes.
2. Sven Runestad tilpliktes å betale Olav K. Runestad og Torjus Runestad saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsretten har avvist anke fra Sven Runestad for så vidt gjelder Olav K. Runestad og Torjus Runestad. I kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg over denne avgjørelsen har Sven Runestad som motpart også oppført Trygve Runestad. Kjæremålet gjelder imidlertid ikke forholdet til ham, og han er da ikke part i denne saken.
Herredsretten har bygget sin avvisningskjennelse på at Sven Runestad ikke kan trekke Olav K. Runestad og Torjus Runestad inn i odelsløsningssaken etter at denne er rettskraftig avgjort, noe kjæremålsutvalget er enig i. Det var da korrekt av herredsretten å avvise saksanlegget mot disse ved kjennelse. Denne kjennelse kan påkjæres etter de vanlige regler, herunder bestemmelsen om kjæremålsfrist. Denne fristen har Sven Runestad oversittet. Det var dermed korrekt av lagmannsretten å avvise den anken som var fremmet over herredsrettens kjennelse.
Lagmannsrettens kjennelse må bli å stadfeste.
Kjæremålsmotpartene har krevet seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge. Omkostningene fastsettes skjønnsmessig til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sven Runestad til Olav K. Runestad og Torjus Runestad i fellesskap 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to -uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.