HR-1991-1875-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-10-18 |
| Publisert: | HR-1991-01875s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1875S/1991, jnr. 915/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §3, §63, §22, §24, Straffeprosessloven (1981) §339, §348, §371 |
Stjør- og Verdal herredsrett avsa 7. juni 1989 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1941 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd jfr. annet ledd, jfr. §22, første ledd, jfr. §24, første ledd, det hele sammenholdt med straffeloven §63, annet ledd, jfr. også straffeloven §3, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
2. Han dømmes til å betale det offentlige sakens omkostninger med kr. 500,- (kronerfemhundrede 00/100)."
Saksforholdet fremgår av dommen.
Domfelte begjærte 23. oktober 1990 fornyet behandling. Samtidig anket han over saksbehandlingen. Han anførte at et vitne som ikke møtte i retten, men hvis politiforklaring ble lest opp, hadde avgitt falsk forklaring.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at rettsmiddelerklæringen må avvises fordi den er fremsatt for sent, jf. straffeprosessloven §339 og §348, jf. §371. Det fremgår av saksdokumentene at dommen først skal ha vært forkynt for domfelte 28. november 1989. Forkynnelsesdokumentet er imidlertid forsvunnet, og utvalget ser bort fra denne mulige forkynnelsen. Lovlig forkynnelse skjedde under enhver omstendighet 15. mars 1990. Domfelte krysset da av i rubrikkene for at han anket/begjærte fornyet behandling og at han ble gitt en frist på 14 dager for å komme med en nærmere begrunnelse. Samtidig tilføyet han at dommen vedtas "ikke". Den egentlige rettsmiddelserklæring ble imidlertid, som det fremgår av det som tidligere er sagt, først fremsatt over syv måneder senere. Domfelte har på forespørsel ikke kunnet gi noen egentlig forklaring på hvorfor han til tross for den klare frist han var gjort kjent med lot det gå så langt tid før han kom med sin begrunnelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om fornyet behandling og anken avvises.