Hopp til innhold

HR-1991-19-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1991-01-10
Publisert: HR-1991-00019s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr. 19S/1991, jnr. 1278/1990.
Parter:
Forfatter: Christiansen, Gjølstad, Lund
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §388


Tromsø byrett avsa 22. desember 1989 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1934, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §22, første ledd til en straff av fengsel i 45 - førtifem dager, samt en ubetinget bot til statskassen på kr. 10.000,- titusenkroner-, subsidiært fengsel i 20- tjue - dager. I tillegg idømmes han saksomkostninger med kr. 1.000,- ettusenkroner."

Ved brev av 3. og 29. mai 1990 har A begjært saken gjennopptatt.

Nord-Troms herredsrett avsa 13. august 1990 kjennelse med slik slutning:

"Begjæringen forkastes."

A påkjærte kjennelsen til Håloland lagmannsrett som 5. oktober 1990 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i kjæremålserklæringen vist til to nye vitner og omstendigheter for øvrig som grunnlag for at han mener seg uskyldig dømt for promillekjøring.

Politiet er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Kjæremålet gjelder lagmannsretten avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset etter straffeprosessloven §388. Utvalget kan i en slik gjenopptagelsessak bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning. A tar i sin kjæremålserklæring til Høyesteretts kjæremålsutvalg opp forskjellige konkrete omstendigheter vedrørende bevisene i saken, som han mener bør føre til at hans gjenopptagelsesbegjæring tas til følge. Det som her gjøres gjeldende kan utvalget ikke behandle. Kjæremålet må defor bli å avvise.

Slutning:

Kjæremålet avvises.