HR-1991-1952-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-10-31 |
| Publisert: | HR-1991-01952s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1952S/1991, jnr. 960/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388 |
A fraktet 29. oktober 1990 møbler fra en messe på Sjølyst, Skøyen, Oslo til sin bopel i ..... Han satte bilen - en "kassebil" - med registreringsnummer .. ..... fra seg utenfor boligen hvor området var avmerket med skilt 540 " Gatetun".
Trafikksjefen i Oslo utferdiget samme dag gebyr for overtredelse av trafikkreglenes §17 nr. 2 pkt d. På gebyrblanketten er det anført: "ingen virksomhet. P. i gatetun, skilt 540". Ifølge gebyrmeldingen var bilen parkert i tiden kl. 0750-0806 uten at det foregikk noen form for virksomhet ved bilen.
A klaget gebyrileggelsen inn for Oslo forhørsrett under henvisning til at han bare hadde stanset for å bære inn noen møbler og at han deretter skiftet før han skulle kjøre videre til kontoret.
Oslo forhørsrett tok i kjennelse 2. april 1991 ikke klagen til følge og ila A saksomkostninger med kr. 500,-.
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 4. juli 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. A dømmes til å betale 1.200,- - ettusentohundre - kroner i saksomkostninger for forhørsrett og lagmannsrett til Oslo kommune v/kommuneadvokaten. Oppfyllingsfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til tidligere frifinnelse i samme type sak med likt hendelsesforløp.
Oslo kommune, Trafikksjefens etat, er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er da begrenset etter reglene i straffeprosessloven §388. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift.
Utvalget er etter loven avskåret fra å prøve bevisbedømmelsen og subsumsjonen - den konkrete lovanvendelse.
Angrepet mot lagmannsrettens kjennelse retter seg mot dens konkrete lovanvendelse, som utvalget etter loven ikke kan overprøve. Kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.