HR-1991-197-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-02-06 |
| Publisert: | HR-1991-00197s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 197/1991, jnr 112/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §212, §213, Straffeprosessloven (1981) §172, §184, §388 |
A har siden 2. november 1990 vært varetektsfengslet, mistenkt for overtredelse av straffeloven §195, første ledds annet straffalternativ, jf §213, og §212 første og annet ledd.
Statsadvokatene i Hordaland har ved beslutning 10. januar 1991 satt A under tiltale for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, annet straffalternativ og for to overtredelser av straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ og dessuten for overtredelse av straffeloven §212 første ledd nr 1 og 3.
Hordaland politikammer fremsatte 11. januar 1991 begjæring om forlenget varetektsfengsel for A for et tidsrom av 12 uker.
Ved Midhordland forhørsretts kjennelse 11. januar 1991 ble A tillatt holdt i varetektsfengsel inntil torsdag 11. april 1991 kl 15.
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 22. januar 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil saksbehandling ved lagmannsretten. Han har gjort gjeldende at lagmannsretten ikke har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for at fortsatt varetektsfengsling er hjemlet i straffeprosessloven §184 jf §172. Både i forhørsrettens og lagmannsrettens avgjørelser er det indikert at siktede bør være varetektsfengslet frem til hovedforhandlingen som er berammet til 27. mai 1991. Både for forhørsretten og lagmannsretten forsøkte han å vise at det skjønn retten må utøve etter §172 må ta i betraktning en rekke forhold, blant annet lengden av forventet fengselsstraff i saken. Lagmannsrettens avgjørelse har ikke drøftet slike forhold.
A har nedlagt slik påstand:
"Forhørsrettens kjennelse av 11. januar 1991 og lagmannsrettens kjennelse av 22. januar 1991 oppheves."
Hordaland politikammer er kjent med kjæremålet og har sluttet seg til lagmannsrettens kjennelse med begrunnelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som følger av straffeprosessloven §388. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling - mangler ved premissene.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er mangler ved lagmannsrettens begrunnelse. Lagmannsretten har foretatt en selvstendig vurdering av grunnlaget for fortsatt varetektsfengsel og også vurdert om varetektsfengsel vil medføre et uforholdmessig inngrep. Det er heller ikke mangler ved premissene som ville være til hinder for en prøvelse av lagmannsrettens lovtolking. Det er i tilfelle bare selve lovtolkingen som kan prøves av kjæremålsutvalget, ikke den konkrete rettsanvendelse.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.