HR-1991-207-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-04-25 |
| Publisert: | HR-1991-00207k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 207 K/1991, jnr 165/1991 |
| Parter: | Ansari & Co International v/Ansari Muzaffar Abbas og Kaniz Abbas mot AS Oslo Sporveier (advokat Stein Rukin). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Husleieloven (1939), Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, §3, Avtaleloven (1918) |
Kjennelse:
Ved begjæring av 20. september 1990 til namsmannen i Oslo har AS Oslo Sporveier begjært Ansari & Co International utkastet fra de lokaler selskapet leier i Grorud T-banestasjon. Namsmannen tok begjæringen til følge. Ansari & Co International påklaget utkastelsen til Oslo namsrett som 25. januar 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Ansari & Co International kastes ut fra de lokaler de leier i Grorud T-banestasjon.
2. Ansari & Co International ved Ansari M. Abbas og Kaniz Abbas tilpliktes å betale 4.000 - firetusen - kroner i saksomkostninger til AS Oslo Sporveier innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen."
Ansari & Co International påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 11. mars 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse av 25. januar 1991 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ansari & Co International v/Ansari Muzzafar Abbas og Kaniz Abbas til AS Oslo Sporveier 1.500 -ettusenfemhundrekroner- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Ansari & Co International har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Ansari Muzzafar har på vegne av selskapet uttalt at han trodde at dersom det gikk en sak etter husleieloven og avtaleloven om husleien så kunne man la være å betale til kjennelsen var falt eller at retten tok i mot leie som depositum mens saken pågikk. På grunn av liten kjennskap til norsk rett har han begått en feil, og husleie er nå betalt. Han viser til at det vil bli konkurs hvis det blir utkastelse og at han da vil tape alt han har.
I kjæremålserklæringen har selskapet nedlagt påstand om at det ikke kastes ut fra lokalene, og at det fritas for å betale saksomkostninger.
AS Oslo Sporveier har i tilsvaret gjort gjeldende at vilkårene for utkastelse er til stede og at den kjærende part selv må bære risikoen for sin rettsvillfarelse. Påkravet er for sent oppgjort.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Namsrettens kjennelse av 25. januar 1991 stadfestes.
2. AS Oslo Sporveier tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 1.500,- -kronerfemtenhundre 00/100."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset. Etter tvistemålsloven §404 nr 2 og 3 kan imidlertid utvalget prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking.
Lagmannsretten har lagt til grunn at det foreligger forsinkelse med hensyn til betaling av leien, og at vilkårene for utkastelse foreligger etter tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr 9, sml §234. Etter utvalghets mening hadde lagmannsretten ikke foranledning til å gå inn på de anførsler den kjærende part har vedrørende bakgrunnen for at leien ikke ble betalt.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotpartens påstand om saksomkostninger med 1.500 kroner tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ansari & Co International v/ Ansari Muzafar Abbas og Kaniz Abbas til AS Oslo Sporveier 1.500 -femtenhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.