HR-1991-2103-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-21 |
| Publisert: | HR-1991-02103s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 2103/1991, jnr 1028/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Schei, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §227, §228, §291, §292, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §388 |
Politimesteren i Sandefjord har 8 november 1991 siktet A, født xx.xx.1962, for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, straffeloven §292, jf §291, straffeloven §227 og straffeloven §228 samt legemiddelloven §43 annet og fjerde ledd, jf §22 første ledd.
Påtalemyndigheten begjærte A varetektsfengslet i medhold av straffeprosessloven §184, jf §171 nr 3.
Sandefjord forhørsrett avsa 8 november 1991 kjennelse med slik slutning:
A født xx.xx.1962 holdes i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, dog ikke utover fredag 6. desember 1991 kl. 1700.
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 12 november 1991 kjennelse med slik slutning:
Kjæremålet forkastes.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er ikke nærmere begrunnet.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388.
Siktede har ikke påberopt noe utvalget har kompetanse til å prøve. Det tilføyes at utvalget heller ikke kan se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens lovtolking.
Kjæremålet må etter dette avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremåalet avvises