Hopp til innhold

HR-1991-2149-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1991-11-28
Publisert: HR-1991-02149s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr. 2149/1991, jnr. 1051/1991.
Parter:
Forfatter: Christiansen, Holmøy, Halvorsen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §52, §53, §54, §62, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Straffeprosessloven (1981) §350


Eidsvoll herredsrett avsa 2. september 1991 dom som for A's vedkommende har denne domsslutning:

A, født xx.xx.51, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder.

Varetektsfradraget er 30 - tretti - dager.

A dømmes til å tåle inndragning av et beløp stort kr. 10.000,- - titusen.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Domfelte har begjært fornyet behandling, subsidiært anket over straffutmålingen.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig ikke å kunne samtykke i fornyet behandling, men at anken bør få medhold, og at vilkårene er til stede for at utvalget avgjør saken etter straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3.

A er dømt for innførsel og salg av ca 20 gr. amfetamin den 3. juni 1989 og for besittelse av ca 1,4 gr. hasj den 5. juni 1989. På grunn av tidsforløpet - som ikke kan bebreides domfelte - innstilte statsadvokatene på betinget fengselsstraff. Dette ble ikke tatt til følge av herredsretten, som nærmere har begrunnet hvorfor den her anser det nødvendig med en ubetinget straff. I rettens begrunnelse er det imidlertid en vesentlig misforståelse med hensyn til domfeltes rehabilitering. Det opphold på behandlingsinstitusjon som retten omtaler, fant sted fra desember 1989 til april 1990 - altså ikke i 1979 til 1980 - og ingen av domfeltes narkotikastraffer skriver seg fra tiden etter dette opphold. Hun har ellers som nevnt i dommen, etablert