HR-1991-223-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-05-02 |
| Publisert: | HR-1991-00223k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 223 K/1991, jnr 122/1991 |
| Parter: | Jan Wærstad (advokat Jan Heftye Blehr) mot Eirik Bøle (advokat Egil Lagem). |
| Forfatter: | Røstad, Hellesylt, Schei |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Kjennelse :
I sak som gjaldt krav om heving av kjøp av veteranbil med Jan Wærstad som saksøker og Eirik Bøle som saksøkt, avsa Asker og Bærum herredsrett 27. juni 1990 dom med slik domsslutning:
"I hovedsøksmålet:
1. Eirik Bøle frifinnes.
2. Jan Wærstad dømmes til innen 2 - to - uker å betale til Eirik Bøle kr 15.000,- - kronerfemtentusen - i saksomkostninger.
I motsøksmålet:
2. Jan Wærstad dømmes til innen 2 - to - uker å betale til Eirik Bøle kr 160.000,- - kroneretthundreogsekstitusen - med tillegg av 15 - femten - % rente fra 1. februar 1988 og til betaling skjer.
3. Jan Wærstad dømmes til innen 2 - to - uker å betale til Eirik Bøle kr 3.000,- - kronertretusen - i saksomkostninger."
Dommen ble regnet forkynt 27. juli 1990 for Jan Wærstad på grunn av ferie. Den 8. oktober 1990 fremsatte han begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefristen, samtidig som det det ble inngitt ankeerklæring.
Herredsretten avsa 27. november 1990 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om oppreisning for oversittelse av fristen for å anke Asker og Bærum herredsretts dom av 27. juni 1990 tas ikke til følge."
Herredsretten avsa 4. desember 1990 tilleggskjennelse med slik slutning:
"Jan Wærstad dømmes til innen 2 - to - uker å betale til Eirik Bøle kr 1.800,- - kronerettusenåttehundre - i saksomkostninger."
Jan Wærstad påkjærte kjennelsene til Eidsivating lagmannsrett som 29. januar 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse skal Jan Wærstad betale Eirik Bøle saksomkostninger for lagmannsretten med 1.000 - ettusen - kroner."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Jan Wærstad har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Lagmannsretten har basert seg på en uriktig rettsanvendelse når den har funnet at Jan Wærstad var uaktsom med hensyn til bedømmelsen av når ankefristen løp ut. Han var ikke representert ved prosessfullmektig, og motpartens prosessfullmektig opplyste at ankefristen ikke løp i rettsferien. Når det gjelder herredsretten kan den bebreides at den i lys av at det var kort tid for han til å sette opp en skikkelig ankeerklæring, ikke orienterte han om muligheten for å inngi en foreløpig anke. Han har klart misforstått situasjonen. Det vises av at det en dag etter ankefristens utløp ble holdt et forliksmøte. Det er klart at det ikke kan være tale om at han forsettelig har forsømt seg. Lagmannsretten har lagt en feilaktig rettsanvendelse til grunn når den mener at oversittelsen av ankefristen kan legges han til last, jf domstolsloven §153 første ledd. Det anses som en vesentlig saksbehandlingsfeil at det ikke fremgår av lagmannsrettens kjennelse hvorvidt retten har vurdert det forhold at motpartens prosessfullmektig gjennom en rekke sammenhengende skritt har villedet Jan Wærstad om ankefristen.
Lagmannsretten har lagt en viss vekt på at mulighetene for å få en annen realitetsavgjørelse etter en ny realitetsvurdering synes små ved bedømmelsen av om det foreligger særlige omstendigheter som gir grunnlag for oppreisning, jf domstolsloven §153 første ledd. Denne rettsanvendelse er feil da dommen etter Jan Wærstads oppfatning av flere grunner er feil. Lagmannsrettens premisser er særdeles knappe og savner fullstendig en nærmere analyse av dette helt sentrale punkt. Dette er en saksbehandlingsfeil, idet lagmannsrettens rettsanvendelse på dette punkt ikke lar seg etterprøve.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Jan Wærstad gis oppreisning mot oversittelse av fristen for å påanke Asker og Bærum Herredsretts dom av 27. juni 1990.
2. Den kjærende part tilkjennes fulle saksomkostninger."
Eirik Bøle har inngitt tilsvar med anmodning om frist til 4. mars 1991 for å komme med bemerkninger. Slike bemerkninger er ikke innkommet.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 29. januar 1991 stadfestes.
2. Eirik Bøle tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet ved såvel lagmannsrett som Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål og utvalgets kompetanse er da begrenset, jf tvistemålsloven §404. Utvalget kan prøve lovtolkingen, men ikke den konkrete anvendelse av loven - subsumsjonen. Videre kan utvalget prøve lagmannsrettens saksbehandling.
Utvalget kan ikke se at det foreligger feil tolking av domstolloven §153 første ledd når lagmannsretten har funnet at det kan legges den kjærende part til last at han la til grunn den uriktige opplysningen om ankefristens utløp fra motpartens prosessfullmektig til tross for at han av retten var gjort kjent med ankefristens riktige, tidligere utløp.
Heller ikke er det feil tolking av nevnte bestemmelse når lagmannsretten ved vurderingen av om det foreligger særlige omstendigheter som gir grunnlag for oppreisning, har lagt vekt på at muligheten for en annen realitetsavgjørelse etter anke synes små. Lagmannsrettens vurdering her kan utvalget ikke overprøve, og det er ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har gitt en nærmere begrunnelse for sitt standpunkt. Heller ikke for øvrig kan utvalget se at det foreligger saksbehandlingsfeil av lagmannsretten, som må antas å ha vurdert alle de momenter som var relevante for avgjørelsen. Kjæremålet må etter dette bli å forkaste.
Motparten må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Disse settes til kroner 500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1 Kjæremålet forkastes.
2 I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jan Wærstad til Eirik Bøle 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.