Hopp til innhold

HR-1991-228-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1991-05-02
Publisert: HR-1991-00228k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 228 K/1991, jnr 120/1991
Parter: Knut Ove Soltvedt mot Bergen kommune (Kommuneadvokaten v/advokat Arne Solberg).
Forfatter: Røstad, Skåre, Schei
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §107, Tvistemålsloven (1915) §189, §404


Kjennelse :

Ved stevning og begjæring om midlertidig forføyning av 3. august 1990 til Bergen byrett gikk Knut Ove Soltvedt til søksmål mot Bergen kommune. I stevningen var det nedlagt slik påstand:

"1. Bergen Kemnerkontor har ikke anledning til å avholde utpantningsforretning, eller på annen måte sikre kr 219.757 før det foreligger endelig vedtak i endringssak.

2. Bergen kommune dømmes til å betale saksomkostninger."

I prosesskrift av 17. september 1990 nedla Soltvedt slikt tillegg i påstanden:

"Bergen kommune dømmes til å betale erstatning til Knut Ove Soltvedt, fastsatt etter rettens skjønn og begrenset oppad til kr 250.000,-."

Den 12. november 1990 avsa Bergen byrett kjennelse med slik slutning:

"1. Begjæring om midlertidig forføyning i sak A 808/89 og sak A 662/90 tas ikke til følge.

2. Knut Ove Soltvedt betaler innen 2 - to - uker til Bergen kommune saksomkostninger med kr 5.500,-."

I prosesskrift av 29. november 1990 begjærte Soltvedt dommeren i saken innstevnet som vitne i saken for å forklare seg om en henvendelse fra Bergens Tidende til Bergen byrett, hvor avisen ba om en utskrift av kjennelsen vedrørende midlertidig forføyning.

I brev av 19. desember 1990 til partene i saken gir dommeren følgende uttalelse:

"Jeg ser det slik at jeg ikke har noe å forklare som vedkommer saken, jfr. domstolloven §107 tredje ledd, første punktum.

Under enhver omstendighet fremgår av saksøktes redegjørelse at det forhold jeg er opplyst å skulle forklare meg om ikke bestrides. Jeg kan da vanskelig se hensikten i bevisførselen om dette, og viser i den forbindelse til bestemmelsen i tvistemålsloven §189 første ledd nr. 2."

Soltvedt påkjærte dette til Gulating lagmannsrett som den 31. januar 1991 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Bergen byretts beslutning stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Knut Ove Soltvedt kr 1.500,- - kronerfemtenhundre 00/100 til Bergen kommune.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."

Knut Ove Soltvedt har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at det er en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten å ta kjæremålet til behandling før en provokasjon fremsatt i kjæremålet var besvart. Provokasjonen gjaldt hvorvidt Bergen kommune hadde gitt Bergens Tidende opplysninger om saken. Det anføres videre at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §189 feil. Det er i kjæremålet nedlagt slik påstand:

"1. Byrettsdommer Martin Tenold er pliktig til å avgi vitneforklaring i sak A 662/90 for Bergen byrett.

2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett med tilsammen kr 5.140,-.

I tilsvar til kjæremålet har Bergen kommune vist til at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil, idet provokasjonen i kjæremålet ble besvart i kjæremålstilsvaret. Det anføres videre at kjæremålet ikke gjelder forhold kjæremålsutvalget kan prøve. Det er i kjæremålstilsvaret nedlagt slik påstand:

"1. Videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjæremålssak 65/1991 ved Gulating lagmannsrett avvises.

2. Bergen kommune tilkjennes saksomkostninger i anledning det videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1.500,-."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse i kjæremålssak, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset etter tvistemålsloven §404.

Innledningsvis nevner utvalget at det kan være noe usikkert om dommerens standpunkt om at han ikke har noe å forklare som vedkommer saken, innebærer en beslutning som kan være gjenstand for kjæremål. Utvalget finner ikke grunn til å ta et bestemt standpunkt til dette, da det er klart at kjæremålet under ingen omstendighet kan føre frem.

Provokasjonen i kjæremålet til lagmannsretten ble etterkommet. Noen saksbehandlingsfeil som påberopt kan allerede av denne grunn ikke foreligge. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §189 første ledd nr 1 og 2 feil. Den konkrete anvendelsen av bestemmelsen kan utvalget ikke prøve i et videre kjæremål.

Bergen kommune har krevet saksomkostninger. Kravet må tas til følge, og omkostningene settes til 1.500 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Knut Ove Soltvedt til Bergen kommune 1.500 - femtenhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.