HR-1991-2326-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-12-20 |
| Publisert: | HR-1991-02326s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 2326/1991, jnr 1144/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §63, §5, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1966, er av Kongsberg politikammer siktet som beskrevet i forelegg av 8 november 1991: "I vegtrafikkloven §31, jfr. §5 første ledd. Enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte. Jfr. skiltregler fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. oktober 1980, jfr. skilt 404,1, "Påbudt kjørefelt, høyre" og skilt 406: "Påbudt rundkjøring". Grunnlag: Mandag 4. november 1991, ca kl 22.10, på riksveg 8 ved rundkjøringen på X i Y, kjørte han vogntog hvor trekkvognen var en Mercedes lastebil med kjennetegn ...... På veg inn mot rundkjøring, hvor kjørefeltene er adskillt med midtrabatt, kjørte han over i venstre kjørefelt, passerte midtrabatten på venstre side, fortsatte gjennom rundkjøringen mot påbudt kjøreretning, og kjørte inn på riksvei 286 på venstre side av midtrabatten, før han for enden av denne la seg inn i høyre kjørefelt. Han opptrådte ved dette i strid med oppsatte skilt 404,l "Høyre kjørefelt påbudt", og skilt 406: "Påbudt rundkjøring". II Vegtrafikkloven §31, jfr. §5, jfr. skiltregler fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. okt. 1980, jfr. skilt 362: "fartsgrense", hvoretter det er forbudt å kjøre med større fart i kilometer pr. time enn det er angitt på skiltet. Grunnlag: Mandag 4. november 1991, ca kl 22.15 på riksveg 286 ved Z, i Y, kjørte han det under post I beskrevne vogntog med en hastighet på 78 km/t, skjønt maksimumshastighet på strekningen ved skilt er angitt å være 60 km/t. Straffeloven §63 første ledd får anvendelse."
As førerkort ble beslaglagt av politiet den 4 november 1991. A samtykket ikke i beslaget, og etter begjæring fra politiet avsa Sunnhordland forhørsrett 21 november 1991 kjennelse med slik slutning: "Politiet kan beholde førerkortet til A, født xx.xx.1966, Æ, beslaglagt inntil straffesak mot ham er endelig avgjort, men ikke lenger enn 3 måneder regnet fra 4. november 1991."
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 29 november 1991 avsa kjennelse med slik slutning: "Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkingen.
Når det gjelder saksbehandlingen er det vist til at lagmannsretten har lagt vekt på fartsdiagramskiven fra lastebilen når den har vurdert farten. Det gjøres gjeldende at denne utskriften fra fartskriveren ikke gir et korrekt bilde av farten. Utskriften kan ikke brukes som bevis uten at fartskriveren er vurdert av sakkyndige.
Når det gjelder lovtolkingen, er A uenig med lagmannsrettens vurdering av hvor alvorlig lovbruddet er. De to forholdene må sees hver for seg i og med at det i begge tilfelle er grunnlag for forenklet forelegg. Inndragning av førerkort er etter praksis ikke aktuelt i 60 km/t sone dersom farten ikke kommer over 86 km/t. Påtalemyndigheten har ikke vurdert forholdene som grove når boten i forelegget er satt til kr 2.250,- som er lavere enn de bøter det er adgang til å gi etter reglene om forenklet forelegg.
A er også uenig i vurderingen av om beslag er et uforholdsmessig inngrep. Det er neppe grunnlag for å hevde at en yrkessjåfør har en skjerpet aktsomhetsplikt. Derimot har praksis lagt vekt på hvor alvorlig inngrepet vil være i forholdet til den siktede. For A vil manglende førerkort før eller senere lede til konkurs.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Førerkortet til A blir å utlevere til A.
2. A blir tilkjent sakskostnader."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det gjelder et videre kjæremål hvor utvalget etter straffeprosessloven §388 har begrenset kompetanse. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og tolking av lovforskrift, bestemmelsens nr 2 og nr 3.
Angrepet på lagmannsrettens saksbehandling gjelder lagmannsrettens henvisning til bilens fartsdiagram i tillegg til anmeldelsen vedrørende punkt II i siktelsen. Utvalget kan ikke se at det var noen feil at dette ble nevnt sammen med andre bevis og bemerker at det fremgår av forhørsrettens kjennelse at A har erkjent de faktiske forhold i siktelsen.
Lagmannsretten uttaler at "i alle fall forholdet nevnt under post I (er) såvidt grovt og av en slik karakter at det må regnes med at beslaget vil bli fulgt opp av en inndragningsbeslutning når straffesaken er rettskraftig avgjort." As innsigelser mot lagmannsrettens vurdering av forholdets grovhet angår rettens konkrete rettsanvendelse. Dette kan utvalget på grunn av den begrensede kompetanse ikke prøve.
Det samme gjelder innsigelsene vedrørende lagmannsrettens vurdering av om førerkortbeslag i dette tilfellet vil være et uforholdsmessig inngrep overfor A. Lagmannsretten har lagt til grunn at førerkortbeslag kan få alvorlige konsekvenser for A, men har likevel ikke funnet at det er et uforholdsmessig inngrep. Lagmannsrettens bemerkning om at siktede som yrkessjåfør burde være klar over at slike overtredelser kan føre til beslag og inndragning av førerkort gir ikke uttrykk for noen uriktig lovforståelse.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.