Hopp til innhold

HR-1991-253-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1991-05-16
Publisert: HR-1991-00253k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 253 K/1991, jnr 109/1991
Parter: Janne Rogstad (advokat Terje Olaussen) mot Jernbanepersonalets Interessekontor (advokat Torkild Husby).
Forfatter: Røstad, Skåre, Hellesylt
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §154


Kjennelse :

I arbeidsrettssak anlagt av Janne Rogstad mot Jernbanepersonalets Interessekontor avsa Trondheim byrett 25. oktober 1990 dom med frifinnelse av saksøkte.

Dommen er vedtatt forkynt for Janne Rogstad 22. oktober 1990. Janne Rogstad anket dommen 18. desember 1990.

Under henvisning til at ankefristen var utløpt påsto Jernbanepersonalets Interessekontor anken avvist.

Frostating lagmannsrett avsa 31. januar 1991 kjennelse med slik slutning:

"1. Anken avvises.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Janne Rogstad til Jernbanepersonalets Interessekontor v/advokat Torkild Husby, Trondheim, kr 700,- -syvhundrekroner- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelse.

Janne Rogstad har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun hevder at det foreligger en saksbehandlingsfeil da hun ikke er blitt gjort kjent med ankemotpartens anketilsvar. Hadde dette blitt oversendt ville hun blitt klar over forsømmelsen og hatt mulighet til å begjære oppreisning før lagmannsretten avsa kjennelse om avvisning. Janne Rogstad har samtidig søkt Høyesteretts kjæremålsutvalg om oppreisning for fristforsømmelsen.

Janne Rogstad har nedlagt slik påstand:

"1. Frostating lagmannsretts kjennelse i sak nr.91-051A oppheves.

2. Janne Rogstad gis oppreisning mot forsømmelse av ankefristen over Trondheim byretts dom av 18. oktober 1990 i sak 597/89A.

3. Jernbanepersonalets Interessekontor v/styrets formann tilpliktes å betale saksomkostninger."

Kjæremotparten Jernbanepersonalets Interessekontor har tatt til motmæle og nedlagt slik påstand:

"1. Kjæremål over Frostating lagmannsretts kjennelse i sak 91-051A forkastes.

2. Begjæring om oppreisning mot forsømmelse av ankefrist over Trondheim byretts dom av 18. oktober 1990 i sak 587/89A forkastes.

3. Janne Rogstad dømmes til å betale saksomkostninger til Jernbanepersonalets Interessekontor. Interessekontorets advokatomkostninger utgjør kr 2.100,-."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Ved oversendelsen av ankesaken til lagmannsretten bemerket byretten at gjenpart av anketilsvar var meddelt motpartens prosessfullmektig. Denne hevder at han ikke var blitt orientert om innholdet av anketilsvaret. Han medgir imidlertid at han ved gjenpart av byrettens oversendelsesbrev til lagmannsretten var gjort kjent med at anketilsvar var avgitt.

Utvalget finner ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmålet om den ankende parts prosessfullmektig har fått oversendt anketilsvaret, hvor det var pekt på at den ankende part åpenbart hadde oversittet ankefirsten.

Utvalget vil først gjøre noen bemerkninger om saksbehandlingen ved lagmannsretten.

Gjennom anketilsvaret var lagmannsretten gjort oppmerksom på at den ankende part hadde oversett at det for oppsigelsessaker gjelder en kortere ankefrist enn ellers.

Anketilsvaret var datert 16. januar 1991.

Allerede 31. januar 1991 traff lagmannsretten kjennelse om avvisning. I kjennelsen var uttalt at den særlige ankefirst i disse saker her var oversittet. "Oppreisning for oversittelse av ankefirsten er ikke begjært", uttalte lagmannsretten og avviste anken.

Utvalget vil hertil bemerke:

Det er i rettspraksis fastslått at frist for å begjære oppreisning først løper fra det tidspunkt da søkeren blir klar over sin forsømmelse. Fristen for å søke oppreisning er etter loven en måned, jf domstolloven §154. Loven frist var således under enhver omstendighet ikke utløpet, da lagmannsretten traff sin avgjørelse.

Det foreligger således en feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Denne feil kan - etter Utvalgets syn - ikke lede til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse, idet Utvalget antar at den kjærende part ikke ville ha fått oppreisning. Oversittelsen av loven ankefrist kunne her legges den ankende parts prosessfullmektig til last. Oppreisning kunne etter Utvalgets syn heller ikke begrunnes ut fra "særlige omstendigheter" i saken.

Utvalget er således kommet til at den saksbehandlingsfeil som her foreligger, ikke kan ha virket inn på avgjørelsen om avvisning av anken.

Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.

Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Utvalget med kr 2.100. Påstanden tas til følge.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Janne Rogstad til Jernbanepersonalets Interessekontor 2.100 - totusenetthundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.