HR-1991-256-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-05-16 |
| Publisert: | HR-1991-00256k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 256 K/1991, jnr 189/1991 |
| Parter: | Turid Snare (advokat Bjørn Simonsen) mot SR-Finans A/S (advokat Aniken Bugge). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §109, Tvistemålsloven (1915) §180, §404, §108, §3 |
Kjennelse :
8. oktober 1990 begjærte SR-Finans A/S tvangsauksjon over Turid Snares eiendom gnr 82 bnr 44 i Karmøy. Auksjonsgrunnlaget var pantobligasjon på 42.500 kroner utstedt av Eystein Snare og tinglyst i 1983 i ektefellenes felles bolig med Turid Snares samtykke. Pantobligasjonen ble etter sin tekst stilt som sikkerhet for gjeldsbrevlån. Lånet skulle benyttes til kjøp av personbil.
Eiendommen ble overtatt av Turid Snare i 1986 i forbindelse med felleseieskifte, mens bilen ble overtatt av Eystein Snare. Pantobligasjonen til sikkerhet for billånet heftet fortsatt på eiendommen.
Tvangsauksjonsbegjæringen fra SR-Finans ble tatt til følge av Karmsund namsrett ved beslutning 11. oktober 1990. Beslutningen ble påkjært av Turid Snare til Gulating lagmannsrett som avsa kjennelse 21. mars 1991 med slik slutning:
"1. Namsrettens beslutning stadfestes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
Saksforholdet ellers fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Turid Snare har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil ved saksbehandlingen og rettsanvendelsen.
Til saksbehandlingen er det anført at Turid Snare fikk 10 dagers frist for å komme med kommentarer til kjæremålstilsvaret til lagmannsretten. Lagmannsretten avsa imidlertid kjennelse før fristen var løpt ut, og uten å avvente kommentarer fra Turid Snare. Det er anført at feilen kan ha hatt betydning for avgjørelsen, fordi lagmannsretten har ansett obligasjonen som gjeldsbrev selv om den etter sin tekst er en sikkerhetsobligasjon og ikke en vanlig pantobligasjon. Forholdet må ses i lys av at det foreligger en separat låneavtale med nedbetalingsordning ut fra de kontoutskrifter som er fremlagt fra SR-Finans.
Til lovanvendelsen er det anført at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn at obligasjonen er et pantebrev i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §109 første ledd på tross av obligasjonens egen tekst som sier at obligasjonen gjelder som sikkerhet for gjeldsbrevlånet, jf tvangsfullbyrdelsesloven §108.
SR-Finans har opplyst at det ikke foreligger gjeldsbrev som gir grunnlag for direkte tvangsrealisasjon etter tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr 6. Høyesteretts avgjørelse referert i Rt-1986-1283, får således ikke betydning i denne sak.
Turid Snare er ikke ansvarlig for selve kravet. Avdragene skulle vært nedbetalt av Eystein Snare i løpet av ca 27 måneder fra lånetidspunktet. Ut fra foreliggende kontoutdrag fremgår at siste avdrag ble innbetalt 20. desember 1984. Mislighold har derfor foreligget siden 22. januar 1985 uten at pantobligasjonen har vært påberopt. Det kan videre være spørsmål om foreldelse både av avtalte avdragsterminer og renter.
Turid Snare har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Begjæring i henhold til obligasjon stor kr 42.500,- i eiendom gnr. 22, bnr. 44 i Karmøy tas ikke til følge.
3. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
I tilsvaret sier SR-Finans seg enig i at lagmannsretten skulle ha avventet utløpet av fristen for kommentarer fra Turid Snare. Feilen antas imidlertid ikke å ha hatt betydning for avgjørelsen. Det vises her til den omfattende korrespondanse som har pågått mellom partene samt utveksling av nødvendige prosessskrifter.
Til spørsmålet om pantobligasjonen skal henføres under tvangsfullbyrdelsesloven §109 første eller annet ledd (jf §108), er det anført at utvalget bare kan prøve lovtolkingen, ikke den konkrete rettsanvendelse (subsumsjonen).
SR-Finans har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotparten tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg fastsatt til kr 800,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Utvalget kan prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf §404 nr 2. Etter §404 nr 3 kan utvalget også prøve om lagmannsretten har tolket loven riktig. Derimot kan utvalget ikke prøve den konkrete lovanvendelse - subsumsjonen.
Lagmannsretten gjorde utvilsomt en feil da den avsa kjennelse før den frist lagmannsretten selv hadde satt for eventuelle merknader, var utløpt. Prosesskriftet innkom for sent til å bli tatt i betraktning, men ut fra en vurdering av hva som her ble anført, kan ikke utvalget se at feilen kan ha hatt betydning for resultatet.
Lagmannsretten har lagt til grunn at det er tale om en obligasjon som gir direkte tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven §109, og at tvangsauksjon kan kreves også hvor slik obligasjon er utstedt til sikkerhet for et gjeldsbrev som senere er delvis nedbetalt. Det den kjærende part for øvrig anfører, synes å gjelde den konkrete anvendelse av bestemmelsen.
Kjæremålet må etter dette forkastes og kjæremotparten må i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd få dekket sine saksomkostninger for utvalget. I samsvar med påstanden settes beløpet til 800 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Turid Snare til SR-Finans A/S 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.