HR-1991-266-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-02-14 |
| Publisert: | HR-1991-00266s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 266/1991, jnr. 120/1991. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §127, §326, §52, §53, Veitrafikkloven (1965) §16, §31, §4, Straffeprosessloven (1981) §350, §360, §363 |
Ved tiltalebeslutning av 10. juli 1990 ble A satt under tiltale for fem forskjellige straffbare forhold som han skulle ha gjort seg skyldig i i forbindelse med at to lensmannsbetjenter 9. april 1990 stoppet ham og ønsket å kontrollere ham da han laget unødvendig støy m.v. ved å skrense med sin bil utenfor en forretning i X.
Stjør- og Verdal herredsrett avsa 12. september 1990 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1962, frifinnes for tiltalens post I, samt II b.
2. Tiltalte dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, samt straffeloven §326 nr. 2, samt vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §4, jfr. trafikkreglene §16 nr. 1 til en straff av 20 - tjue - dagers betinget fengsel med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 og §53 samt en bot stor kr 4.000 - fire - tusen - subsidiært 15 - femten - dager fengsel."
De to forhold som A ble frifunnet for, var overtredelse av straffeloven §127 første ledd, første straffalternativ og ett tilfelle av overtredelse av §228 første ledd. Gjerningsbeskrivelsene i tiltalebeslutningen lød for de to forhold henholdsvis slik:
"Den 9. april 1990 ca kl. 1625 ved B-butikken i X, i forbindelse med at han ble stanset for trafikkontroll, søkte han å hindre en normal gjennomføring av kontrollen idet han slo lensmannsbetjent Geir Ove Heir på overarmen samt at han puffet lensmannsbetjent Tor Klevmo 3 ganger i brystet."
"Ved anledning som nevnt under post I forholdt han seg som der nærmere angitt overfor Tor Klevmo."
Statsadvokatene i Trondheim har anket over saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner. Denne del av anken gjelder hele dommen. Subsidiært er det anket over lovanvendelsen vedrørende denne frifinnende del av dommen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at den frifinnende del av dommen må oppheves, jfr. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1.
Frifinnelsen er i domspremissene begrunnet slik:
"Tiltalte må bli å frifinne for tiltalens post I ettersom førerkortet var overlevert på det tidspunkt da tiltalte skal ha tatt til håndgripeligheter og dermed har ikke disse hatt til formål at lensmannsbetjenten skulle unnlate å foreta en tjenestehandling slik som er krevet etter loven."
"Tiltalte blir å frifinne for post II b ettersom denne voldsanvendelse er for beskjeden og følgelig ligger under minstekravet i loven."
Kjæremålsutvalget finner at denne begrunnelse er for snau til at man i ankeinstansen kan prøve anken over lovanvendelsen, jfr. straffeprosessloven §360 annet ledd nr. 8.
Når det gjelder den fellende del av dommen, har påtalemyndigheten ikke anført noe om hvordan mangler ved begrunnelsen kan få betydning for domsresultatet på en måte som påtalemyndigheten er utilfreds med.
Kjæremålsutvalget antar derfor at opphevelsen bør begrenses til den frifinnende del av dommen, jfr. straffeprosessloven §363 annet ledd.
Slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt gjelder domsslutningens punkt 1.