HR-1991-292-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-06 |
| Publisert: | HR-1991-00292k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 292 K/1991, jnr 205/1991 |
| Parter: | Petter Dale (advokat Knut Ove Soltvedt) mot Bergen kommune (Kommuneadvokaten v/advokat Rannveig Sjøvoll). |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Skattebetalingsloven (1952) §48, §174 |
Kjennelse :
Etter klage fra Petter Dale over utpantning for skattekrav for årene 1980, 1981, 1984 og 1988 avsa Bergen namsrett 8. januar 1991 kjennelse med slik slutning:
"1. Kemnerens tvangsauksjonsbegjæring over Petter Dales eiendom gårdsnr. 168 bruksnr. 1447 i Rognlien 53, Bergen, fremmes.
2. Petter Dales klage over kemnerens utpantningsforretning avholdt 22. februar 1990 for skatt 1988 avvises.
3. Petter Dale tilpliktes å betale saksomkostninger til
Bergen kommune v/ordføreren med kr 4.000,- - kronerfiretusen - innen fjorten - 14 - dager etter forkynnelsen av denne kjennelsen."
Petter Dale påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 14. mars 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse betaler Petter Dale saksomkostninger for lagmannsretten til Bergen kommune med kr 1.500,- - ettusenfemhundre- kroner."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Petter Dale har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er vist til tvistemålsloven §404 nr 2 og 3. Det gjøres gjeldende at den alminnelige søksmålsfrist etter skattebetalingsloven §48 nr 5, på 6 måneder ikke var utløpt, slik lagmannsretten har lagt til grunn i sin kjennelse.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 14/3-1991 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling.
2. Bergen kommune tilpliktes å betale Petter Dale kr 2.700,- i saksomkostninger."
Bergen kommune har i tilsvaret vist til at kjæremålet kun kan gjelde skattekravet for 1988. Kommunen har sagt seg enig i at Petter Dale har krav på at namsretten behandler utpantningen for skattekravet for 1988. Det er vist til at overligningsnemda traff vedtak 24. januar 1991 for ligningen for 1988. Ligningen ble sendt til Petter Dale den 30. januar 1991, og denne dato er utgangspunktet for fristberegningen etter skattebetalingsloven §48 nr 5 første punktum. Namsrettens kjennelse var riktig ut i fra de opplysninger som da forelå. Petter Dale hadde i kjæremålet ikke eksplisitt vist til 6-månedersfristen, og det beklages fra kommunenes side at dette ikke ble klarlagt forut for lagmannsrettens behandling.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Petter Dales klage over kemnerens utpantningsforretning avholdt 22. februar 1990 tas til behandling.
2. Forøvrig stadfestes Gulating lagmannsretts kjennelse av 14. mars 1991.
3. Bergen kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse i en kjæremålssak. Kjæremålsutvalget har da begrenset kompetanse etter tvistemålsloven §404.
Fristbestemmelse i skattebetalingsloven §48 nr 5 som er påberopt av den kjærende part, har bare betydning for den del av hans klage som ble avvist, se punkt 2 i namsrettens kjennelse. Da denne fristbestemmelse skulle vært anvendt av retten av eget tiltak, er det en saksbehandlingsfeil at dette ikke er gjort. Kommunen er enig i dette. Namsrettens og lagmannsrettens kjennelser må derfor for dette punkts vedkommende oppheves og hjemvises til ny behandling. Etter forholdene finner man at saken bør hjemvises til namsretten.
Kjæremålet er for øvrig ikke begrunnet og kan derfor ikke realitetsbehandles.
Man finner at saksomkostninger for kjæremålsutvalget ikke bør tilkjennes, jf tvistemålsloven §174 første ledd. Etter omstendighetene finner man ikke grunn til å endre de tidligere retters omkostningsavgjørelser, idet merarbeidet ved den del av kjennelsene som nå oppheves, må antas å ha vært av relativt liten betydning.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Namsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves for så vidt angår avvisning av klage over utpantingsforretning av 22. februar 1990, jf punkt 2 i namsrettens kjennelse. Denne del av klagen hjemvises til ny behandling for namsretten. For øvrig forkastes kjæremålet.
2. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.