HR-1991-297-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-06 |
| Publisert: | HR-1991-00297k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 297 K/1991, jnr 170/1991 |
| Parter: | Tor Skarpenes (advokat Hans Nygaard) mot Randaberg Trelast A/S (advokat Bjørn Helliesen v/advokat Jone Hognestad). |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §355, §62, §179, §360, §366, §398a, §87 |
Kjennelse :
Ved stevning av 6. juni 1988 til Stavanger byrett har Randaberg Trelast A/S reist søksmål mot Tor Skarpenes og krevd erstatning med kr 79.120,- med tillegg av renter og saksomkostninger. Tor Skarpenes tok til motmæle i tilsvaret og la ned påstand om frifinnelse og tilkjennelse av saksomkostninger. I prosesskrift av 5. september 1988 tok Tor Skarpenes forbehold om å reise motsøksmål med et erstatningskrav på kr 350.850,-. Hovedforhandlingen ble den 27. september 1988 berammet til 7. februar 1989. Motsøksmålet ble av Tor Skarpenes reist i prosesskrift av 30. januar 1989. Randaberg Trelast A/S forlangte da i medhold av tvistemålsloven §62 at motsøksmålet skulle settes ut av betraktning.
Byretten avsa 3 februar 1989 kjennelse med slik slutning:
"Motsøksmålet i sak 185/88 a IV settes ut av kraft."
Hovedforhandling ble holdt 7. februar 1989 og byretten avsa 14. februar 1989 dom med slik domsslutning:
"1. Tor Skarpenes dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale til Randaberg Trelast A/S v/styrets formann kr 48.108,80 -kronerførtiåttetusenetthundreogåtte 80/100- med tillegg av 18 -atten- prosent rente fra 15. februar 1989 til betaling skjer.
2. Saksomkostninger idømmes ikke."
Byretten kom til at Randaberg Trelast A/S hadde et tilgodehavende hos Tor Skarpenes på kr 79.120,- med tillegg av renter, men byretten prøvet også som en motregningsinnsigelse det erstatningskrav som var forsøkt reist som motsøksmål. Byretten fastsatte skjønnsmessig dette tapet til kr 50.000,- som kom til fradrag.
Tor Skarpenes påanket byrettens dom til Gulating lagmannsrett. Dommen ble anket av Tor Skarpenes fordi han var uenig i byrettens vurdering av hans tap. Motsøksmålet ble tatt med som en del av anken, og det ble lagt ned slik påstand:
"1. Randaberg Trelast A/S v/styrets formann tilpliktes å betale Tor Skarpenes kr 208.344,- med 18% rente fra 15. februar 1989 til betaling skjer.
2. Tor Skarpenes tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett hos Randaberg Trelast A/S."
I tilsvaret påstod Randaberg Trelast A/S anken avvist, men innga, under forutsetning av at anken ble tatt under behandling, aksessorisk motanke der det ble gjort gjeldende at Tor Skarpenes ikke hadde noe motkrav.
Ankeforhandlingen ble holdt 17. januar 1991 der avvisningsspørsmålet ble behandlet først. Lagmannsretten avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
"1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten i anledning av behandlingen av avvisningsspørsmålet betaler Tor Skarpenes kr 6.000,- - kronersekstusen 00/100 - til Randaberg Trelast A/S.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Tor Skarpenes har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at ankeerklæringen prinsipalt ikke led av slike feil at den måtte avvises, subsidiært at anken måtte fremmes i den utstrekning byretten behandlet saken, dvs at motregningskravet måtte ha relevans som motregningsinnsigelse og føre til frifinnelse. Selv om byrettens kjennelse ikke særskilt ble oppført som ankegjenstand, ble denne kjennelse vedrørende motsøksmålet nevnt på en slik måte at ankeerklæringen måtte kunne godkjennes som tilslutningsanke etter tvistemålsloven §355 annet ledd slik det ble gjort gjeldende i prosesskriftet av 19. juni 1989. Spørsmålet blir således om den formelle feil skal medføre at anken må avvises. Ankeerklæringen ble ikke gitt behandling etter tvistemålsloven §360 annet ledd.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling.
Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger hos motparten."
Randaberg Trelast A/S har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsretten korrekt har avvist anken, og slutter seg til lagmannsrettens begrunnelse. Det er vist til at lagmannsrettens korrekte anvendelse av tvistemålsloven §366 annet ledd ikke er angrepet i kjæremålet, og resultatet må bli at lagmannsrettens kjennelse må stadfestes. Det bestrides at byrettens kjennelse er angrepet gjennom ankeerklæringen, verken ved anke over saksbehandlingen eller som tilslutningsanke. Når det gjelder anførselen om at anken måtte kunne behandles for søksmålet i den utstrekning det ble behandlet i byretten, hevdes det at det ikke fantes noen subsidiær påstand for lagmannsretten å ta stilling til. Lagmannsretten kunne ikke tillate at saken ble fremmet siden det ikke fantes noen lovlig påstand å ta stilling til. Det tap som Tor Skarpenes krever erstattet er forøvrig oppstått hos Saga Eiendomsselskap A/S, og han har ikke rettslig interesse i saken.
Saksomkostningsspørsmålet i lagmannsrettens kjennelse bringes inn for utvalget, jf tvistemålsloven §398a første ledd siste punktum. Randaberg Trelast A/S har ikke fått dekket alle sine omkostninger selv om disse var spesifisert i den fremlagte omkostningsoppgave. Saksomkostningsoppgaver ble fremlagt etter prosedyren om avvisningsspørsmålet, og det synes å ha oppstått en misforståelse når lagmannsretten finner at utgifter til avvisningsspørsmålet var kr 6.000,-.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 17. januar 1991 pkt. 1 stadfestes.
2. Prinsipalt
Tor Skarpenes betaler til Randaberg Trelast A/S i saksomkostninger for lagmannsretten kr 32.000 med 15% rente fra 14 dager etter at kjennelsen er forkynt til betaling skjer.
Subsidiært
Tor Skarpenes betaler til Randaberg Trelast A/S i saksomkostninger for lagmannsretten kr 26.000 med 15% rente fra fjorten dager etter at kjennelsen er forkynt til betaling skjer.
Atter subsidiært
Gulating lagmannsretts kjennelse av 17. januar 1991 pkt. 2 stadfestes.
3. Tor Skarpenes betaler til Randaberg Trelast A/S saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet og i forbindelse med avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet som hittil utgjør henholdsvis kr 6.500 og kr 2.100."
Tor Skarpenes har i prosesskrift av 23. april 1991 kommet med ytterligere bemerkninger til avvisningsspørsmålet. Han stiller seg også uforstående til at avvisningskjennelsen skulle kunne omfatte saksomkostninger for hele ankesaken.
Høyesterett kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsretten har lagt til grunn at vilkårene etter tvistemålsloven §366 for å bringe nye krav inn for ankedomstolen ikke var oppfylt. Denne vurdering er ikke bestridt i kjæremålet.
Kjæremålet er prinsipalt begrunnet i at lagmannsretten begikk en saksbehandlingsfeil ved å avvise Skarpenes' anke som - anføres det - omfattet tilslutningsanke over byrettens kjennelse av 3. februar 1989 om å "sette motsøksmålet ut av kraft" jf tvistemålsloven §355 annet ledd. Ankeerklæringen av 14. april 1989 omfattet imidlertid ingen tilslutningsanke. Verken i den ankepåstand som ble nedlagt eller i de anførsler som ble gjort gjeldende finnes holdepunkter for dette. Tilslutningsanke ble først erklært i prosesskrift av 19. juni 1989. Verken i ankeerklæringen eller i prosesskriftet av 19. juni 1989 er det gjort gjeldende at byretten begikk en saksbehandlingsfeil ved "å sette motsøksmålet ut av kraft". Den prinsipale anførsel kan ikke føre frem.
Subsidiært anfører Skarpenes at lagmannsretten ikke skulle avvist anken i sin helhet, men tatt den under behandling "for søksmålet i den utstrekning det ble behandlet av byretten". Meningen med dette er at motkravet som motregningsinnsigelse kunne gjøres gjeldende for lagmannsretten i samme utstrekning som for byretten. I sin ankeerklæring til Gulating lagmannsrett av 14. april 1989 har Skarpenes gitt uttrykk for at byrettens dom "påankes for så vidt angår byrettens vurdering av den ankende parts tap..". Dessuten reises det avviste motsøksmål som motkrav "som en del av anken". Av sammenhengen fremgår det klart at meningen har vært å gjøre motkravet gjeldende som selvstendig krav eller å bruke det som motregningsinnsigelse. At Skarpenes' påstand bare var utformet med sikte på motkravet som selvstendig krav, og at en subsidiær frifinnelsespåstand ikke var nedlagt, kan da ikke være avgjørende. Lagmannsretten burde ha gjort Skarpenes oppmerksom på at det måtte nedlegges en slik påstand jf tvistemålsloven §87.
Kjæremålsmotparten Randaberg Trelast A/S har anført at Tor Skarpenes ikke har rettslig interesse i saken fordi det "krav han krever erstatning for er oppstått hos Saga Eiendomsselskap A/S". Hvis Tor Skarpenes ikke er bærer av kravet, vil imidlertid ikke dette føre til avvisning, men eventuelt til frifinnelse. Denne anførsel kan derfor ikke føre frem.
Lagmannsrettens kjennelse, herunder omkostningsavgjørelsen, må etter dette oppheves. Spørsmålet om saksomkostninger i anledning kjæremålet utsettes til behandling i forbindelse med den avgjørelse som avslutter saken jf tvistemålsloven §179 første ledd jf 180 annet ledd.
Skarpenes har overfor Gulating lagmannsrett begjært oppreisning for oversittelse av fristen for kjæremål over Stavanger byretts kjennelse av 3. februar 1989. Oppreisningskravet bør behandles av lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.