HR-1991-304-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-13 |
| Publisert: | HR-1991-00304k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 304 K/1991, jnr 172/1991 |
| Parter: | Arne Sæthre (advokat Tollef A Backhoff Tollefsen) mot Margot Øpsen (advokat Trond Lexau). |
| Forfatter: | Holmøy, Gjølstad, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §412, §180, §407, §408 |
Kjennelse:
I ankesak som gjaldt krav om prisavslag m v ved kjøp av motorbåt avsa Gulating lagmannsrett 10. desember 1985 dom med slik domsslutning:
"1. Pkt. 1 i heradsrettsdomen vert stadfest.
2. Arne Sætre vert dømd til å betala sakskostnader til Margot Øpsen innan -to- veker frå denne domen er forkynt for ham med kr 20.337.60 - kronertjuetusentrehundreogtrettisju 60/100 - for heradsretten og kr 1.996,- - eittusennihundreognittisekskroner- for lagmannsretten.
Han vert dømd til å betala til det offentlege innan same frist sakskostnader for lagmannsrett kr 10.854,- - kronertitusenåttehundreogfemtifire-."
Arne Sætre påanket dommen til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa beslutning hvor anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi ble nektet.
Arne Sætre har i prosesskrift av 10. desember 1990 til Gulating lagmannsrett begjært saken gjenopptatt.
Lagmannsretten avsa 18. januar 1991 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptakelse av Gulating lagmannsretts dom av 10. desember 1985 forkastes."
Det nærmere saksforhold og hva som ble gjort gjeldende som grunner for gjenopptakelse fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Arne Sætre har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er anført å gjelde lagmannsrettens saksbehandling. Det hevdes å være feil når saken ikke er henvist til behandling ved hovedforhandling, jf tvistemålsloven §412. Det er senest i disse dager bekreftet av den sakkyndige at et stempel de sakkyndige fikk fra kjæremotparten ikke tilhørte motoren de hadde fått til gransking. Dersom det er riktig, foreligger i loven forstand dokumentforfalskning. De sakkyndige fikk etter krav fra motparten ikke adgang til å påhøre vitneforklaringen, og de fikk ikke anledning til å forklare seg om stemplet. Ved hovedforhandling til vurdering om spørsmål om gjenopptakelse vil ing Harald Paulsen kunne forklare seg herom. De sakkyndige kreves avhørt ved bevisopptak.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Gjenopptakelse av sak nr. 209/1983 avsagt ved Gulating Lagmannsrett 10. desember 1985 henvises til fornyet behandling ved samme rett."
Margot Øpsen har i tilsvaret gjort gjeldende at det ikke er komme til noen opplysninger som ikke har vært kjent gjennom den tidligere behandling. Det var ikke driftsstans på grunn av toppakning som var sakens tema. Det er ikke riktig at de sakkyndige ikke fikk påhøre forklaringer. Hvis det var SINTEFrapporten datert 17. august 1989 som var de nye opplysninger, var tre måneders fristen i tvistemålsloven §408 utløpt før begjæring om gjenopptakelse ble fremmet.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Gulating lagmannsrett kjennelse av 18. januar 1991 stadfestes.
Kjærende part dømmes til å betale sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg har full kompetanse i denne saken som gjelder lagmannsrettens avgjørelse av Arne Sæthres begjæring om gjenopptagelse.
Lagmannsretten har funnet at gjenopptagelsesbegjæringen åpenbart ikke kan føre frem og har forkastet den etter tvistemålsloven §412 første ledd. Utvalget forstår kjæremålet slik at Arne Sæthre under henvisning til de forhold vedrørende et stempel som trekkes frem i kjæremålserklæringen og i et senere prosesskrift, mener at det ikke er grunnlag for å forkaste begjæringen.
Saken som kreves gjenopptatt gjaldt Margot Øpsens krav på prisavslag for mangel ved kjøp av motorbåt fra Arne Sæthre. Den mangel som ble påberopt var en sprekk i motorblokken. Lagmannsretten tok i dom 10. desember 1985 Margot Øpsens krav til følge. Det ble - i samsvar med uttalelse fra de sakkyndige - lagt til grunn at sprekken skyldtes frostsprenging i motorblokken og at den var der før hun kjøpte båten av Sæthre, trolig også før Sætre selv ervervet den. Ansvaret for Sæthre ble grunnet på at han hadde avgitt en garanti.
Utvalget forstår det slik at de omstendigheter som påberopes i tilknytning til det omhandlede stempel - som Sæthre anfører at han ikke har vært kjent med tidligere - i første rekke refererer seg til tvistemålsloven §407 nr 6. For gjenopptagelse kreves etter denne bestemmelse at den nye kjensgjerning eller det nye bevis alene eller i forbindelse med det som tidligere er anført "aapenbart maatte ha medført en anden avgjørelse".
Forholdet med stempelet er ikke omhandlet i de sakkyndiges skriftlige rapporter til lagmannsretten og ble såvidt skjønnes heller ikke nevnt i deres muntlige forklaring for retten. Dette kan vanskelig forstås på annen måte enn at det ikke ble ansett å ha betydning for vurderingen av årsaksforholdet vedrørende den konkrete mangel som kravet på prisavslag gjaldt. De sakkyndige var kjent med korrespondansen mellom partene hvor det bl a gikk frem at Sæthre mente at sprekken måtte ha en annen årsak enn frostsprenging.
At det etter det som er anført skulle kunne dreie seg om noe forfalsket dokument, som omhandlet i §407 nr 3 er vanskelig å se. Kjæremotparten nevner i tilsvaret at en eventuell forveksling av stempelet under ingen omstendighet hadde betydning for dommen i saken. Stemplene sitter inne i motoren, mens frostsprengningen skjedde i ytterveggene. Den kjærende part har ikke kommentert dette i sitt etterfølgende prosesskrift av 24. mai 1991.
Anførslene i kjæremålet til utvalget kan synes å være fremsatt i tilknytning til notater fra SINTEF innhentet til bruk under gjenopptagelsessaken for lagmannsretten. Notatene synes i første rekke å gjelde motorhavariet. Det var imidlertid ikke dette som var grunnlaget for Margot Øpsens prisavslagskrav.
Anførslene vedrørende saksbehandlingen - at de sakkyndige ikke fikk være til stedet under hele forhandlingene - ble tatt opp allerede i ankeerklæringen av 14. februar 1986 til Høyesterett.
Utvalget anser de omstendigheter som nå påberopes som grunnlag for gjenopptagelse, åpenbart utilstrekkelige, jf tvistemålsloven §412 første ledd, og er enig med lagmannsretten i at begjæringen må bli å forkaste. Begjæringen om bevisopptak tas ikke til følge.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Beløpet settes til kr 2.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Arne Sæthre til Margot Øpsen 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.