HR-1991-306-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-13 |
| Publisert: | HR-1991-00306k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 306 K/1991, jnr 184/1991 |
| Parter: | Bjarne Bjerva (advokat Inger Gjerde) mot Astrid Irene Wiik (advokat Jan Erik Granmo). |
| Forfatter: | Halvorsen, Gjølstad, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, FOR-1986-02-15-86-§3-1, §172, §180, §181, Rettsgebyrloven (1982) §3 |
Kjennelse:
Kari Ester Bjerva døde den 20. oktober 1983. Avdødes særkullsbarn Astrid Irene Wiik samtykket i at gjenlevende ektefelle Bjarne Bjerva fikk sitte i uskiftet bo.
Ved brev av 27. september 1989 begjærte Astrid Irene Wiik boet skiftet. I denne forbindelse avsa Nedre Telemark skifterett kjennelse med denne slutning:
"1. Kari E. Bjerva og Bjarne Bjervas uskiftebo skiftes.
2. I saksomkostninger betaler Bjarne Bjerva til Astrid Irene Wiik kr 8.400,- -Kroner åttetusenfirehundre 00/100-innen 2-to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Etter anke avsa Agder lagmannsrett dom med følgende slutning:
"1. Bjarne Bjerva frifinnes.
2. Astrid Irene Wiik pålegges å betale til Bjarne Bjerva i saksomkostninger for skifteretten og lagmannsretten kr 25.000 - kronertjuefemtusen 00/100 - innen 14 - fjorten dager fra denne doms forkynnelse."
Bjarne Bjerva har påkjært lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet. Han viser til at etter tvistemålsloven §176 første ledd skal erstatning for saksomkostninger "omfatte alle de omkostninger han har hatt med saken, forsaavidt de etter rettens skjøn var nødvendige for at faa saken betryggende utført". Erstatningen for saksomkostninger hevdes å være fastsatt i strid med denne bestemmelse.
For det første anfører Bjerva at lagmannsretten ikke har medtatt rettsgebyret på kr 8.000 for behandlingen av ankesaken.
Dernest gjøres det gjeldende at lagmannsretten har undervurdert omfanget av det arbeid som var nødvendig for få saken betryggende utført. I denne forbindelse er det redegjort nærmere for de konkrete forhold som etter den kjærende parts mening nødvendiggjorde en mer omfattende arbeidsinnsats enn sakens karakter kunne synes å tilsi. I den forbindelse påpekes også at ankemotparten ikke hadde noen bemerkninger til omkostningsoppgaven.
Bjarne Bjerva har nedlagt slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger med kr 3.000."
Astrid Irene Wiik har tatt til gjenmæle. Hun hevder at lagmannsretten ikke burde ha tilkjent saksomkostninger. Når dette likevel er gjort, hevdes det å ville være meget urimelig om beløpet skulle settes høyere enn de fastsatte kr 25.000.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremål over ileggelse eller ansettelse av saksomkostninger i henhold til tvistemålsloven §181 annet ledd bare kan erklæres på det grunnlag at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven.
Lagmannsretten har begrunnet sin saksomkostningsavgjørelse slik:
"Ankemotparten har tapt saken fullstendig, og bør pålegges å betale saksomkostninger såvel for skifteretten som for lagmannsretten, jfr. hovedreglen i tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172. Adv. Gjerde har oppgitt sine omkostninger for skifteretten til kr 13.868 og for lagmannsretten til kr 21.256, tilsammen kr 35.124.
Ankemotparten har ikke hatt merknader til omkostningsoppgavene. Lagmannsretten ser saken som relativt enkel og oversiktlig, og finner derfor ikke å kunne tilkjenne større saksomkostninger enn kr 25.000 samlet for skifteretten og lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §176, annet ledd."
Den ankende parts prosessfullmektig, advokat Gjerde, som har angrepet omkostningavgjørelsen, inngav spesifiserte oppgaver over saksomkostningene for skifteretten og lagmannsretten. Salærkravene var oppgitt til henholdsvis kr 13.200 og kr 18.200, tilsammen kr 31.400, og omkostningene var spesifisert til henholdvis kr 668 og kr 3.056 tilsammen kr 3.724, i alt kr 35.124 som er det beløp som lagmannsretten angir som det samlede saksomkostningskrav. Det er således på det rene at dette beløp ikke inkluderer rettsgebyret for ankebehandlingen.
I medhold av §3-1 i forskriftene til rettsgebyrloven §3 betaler bl a praktiserende advokater rettsgebyr etterskuddsvis etter regning. I vår sak er det som egen post i omkostningsoppgaven, maskinskrevet:
"Rettsgebyr og eventuelle utgifter til doms-/ skjønnsmenn, etter oppgave fra rettens kontor... " ?"
En slik henvisning til rettgebyr som her er foretatt, er ikke nødvendig for retten ved fastsettelsen av saksomkostninger, utover det å forhindre at disse utgifter blir oversett. Retten plikter av eget tiltak å ta med rettsgebyret, se Rt-1986-704.
Lagmannsrettens begrunnelse er forøvrig uklar for så vidt som det ikke oppgis hva retten har tilkjent som godtgjørelse for det arbeid advokat Gjerde har hatt. Det synes imidlertid klart at lagmannsretten må ha oversett rettsgebyret på kr 8.000, slik at det ikke kan ha vært meningen at det tilkjente beløp på kr 25.000 også skal inkludere rettsgebyret i tillegg til de øvrige utleggene. Omkostningsavgjørelsen er da i strid med tvistemålsloven §176 første ledd og må oppheves.
Kjæremålet har ført frem.
Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden tas til følge slik at omkostningsbeløpet fastsettes til kr 2.340,- herav kr 1.500,- er salær.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens omkostningsfastsettelse oppheves og hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Astrid Irene Wiik til Bjarne Bjerva 2.340 - totusentrehundreogførti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.