HR-1991-323-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1991-06-27 |
| Publisert: | HR-1991-00323k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 323 K/1991, jnr 229/1991 |
| Parter: | Østre Toten kommune (advokat Fred Stokvold) mot Thor Lindstad (advokat Arne B Krokeide). |
| Forfatter: | Holmøy, Gjølstad, Lund |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §49, Tvistemålsloven (1915) §180, §404, §10 |
Kjennelse: Østre Toten kommune besluttet 15. oktober 1990 i medhold av skattebetalingsloven §49 nr 3 å foreta motregning for 23.785 kroner i Thor Lindstads krav på tilbakebetaling av skatt for inntektsåret 1989. Kommunens krav på 35.396 kroner gjaldt skyldig skatt som skulle vært trukket ved utbetaling av lønn til ansatte i tekstilforretningen Lindstad A/S, hvor Thor Lindstad var daglig leder. Det var Kreditkassen avdeling Lena som etter oppdrag foretok utbetaling av lønn til de ansatte og overføring av skatt til selskapets skattetrekkskonto. Den 7. april 1989 ble lønninger utbetalt. Skattetrekket ble imidlertid ikke overført, fordi det ikke var dekning på kassekreditten. Den 12. april sa banken opp kassekredittkontrakten, og 19. april 1989 ble selskapet tatt under behandling som konkursbo etter oppbudsbegjæring. Boet er sluttet uten dekning til krav med prioritet i klasse II.
Kommunens motregningsbeslutning ble av Lindstad påklaget til Toten namsrett som avsa kjennelse 26. februar 1991 med slik slutning:
"1. Østre Toten kommunekasserers motregningsbeslutning av 15. oktober 1990 oppheves.
2. Thor Lindstad tilkjennes av kommunen sakens omkostninger for namsretten med kr 9.300,- - nitusentrehundre -.
3. Beløpet forfaller til betaling 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Østre Toten kommune påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som avsa kjennelse 18. april 1991 med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsrett betaler Østre Toten kommune til Thor Lindstad 1.000 -ettusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Saksforholdet ellers fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Østre Toten kommune har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at skattebetalingsloven §49 nr 1 første ledd annet puktum er tolket feil.
Arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for tilstrekkelige midler til både nettolønn og forskuddstrekk på lønningstidspunktet, jf skattebetalingsloven §10 nr 1. Arbeidsgiver har i prinsippet et absolutt og objektivt ansvar og kan ikke velte dette ansvaret over på andre ved ikke å være forpliktet til å kontrollere at han har tilstrekkelige midler til rådighet.
Lindstad var klar over den vanskelige situasjon bedriften var i, og måtte derfor være desto mer påpasselig med å sørge for skattetrekk av de faktisk utbetalte lønninger ut fra det selvstendige ansvar han har i å foreta og innbetale skattetrekket. Lindstad må være erstatningsansvarlig for forsømmelsen av de plikter han er pålagt etter skattebetalingsloven, jf §49 nr 1.
Østre Toten kommune har nedlagt slik påstand:
"1. Østre Toten kommunes motregning av 15. oktober 1990 i Thor Lindstads krav på tilbakebetaling av skatt for inntektsåret 1989 fastholdes.
2. Thor Lindstad dekker sakens omkostninger i kjæremålssaken."
Thor Lindstad har i tilsvaret anført at det ut fra kjæremålserklæringen er uklart hvilken lovforskrift kommunen mener lagmannsretten har tolket feil.
Kommunen henviser til skattebetalingsloven §10 nr 1 som skal pålegge arbeidsgiver et objektivt ansvar for at det er midler til stede til å dekke både nettolønn og trekkbeløp når utbetaling finner sted. I denne saken skjedde løpende drift på grunnlag av kassekreditt hvor banken hadde instruks om å utbetale lønn forutsatt at det samtidig var midler til skattetrekk. Denne ordning må uten videre representere oppfyllelse av ansvaret i relasjon til skattebetalingsloven §10 nr 1. Banken har handlet i strid med oppdraget uten noe forhåndsvarsel til arbeidsgiver. Bestemmelsen i §10 nr 1 hjemler ikke noe objektivt ansvar for en slik situasjon.
Ansvaret for unnlatt trekk reguleres av skattebetalingsloven §49 nr 1 første ledd annet punktum. Arbeidsgiver fritas for ansvar dersom han kan påvise at han ikke har utvist subjektiv skyld. Både namsrett og lagmannsrett kom til at arbeidsgiver ikke hadde utvist noen subjektiv skyld. De har ikke anvendt feil aktsomhetsnorm. Kommunen har ikke kunnet påvise hvilken handling fra Lindstads side som skulle innebære subjektiv skyld.
Thor Lindstad har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Kjæremålsmotparten tilkjennes sakomkostninger i anledning kjæremålssaken for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
Lagmannsretten har - i tilslutning til namsretten - funnet at Lindstad ikke subjektivt er å bebreide for at skattetrekket ikke ble betalt, og at det derfor ikke er grunnlag for å gjøre ham ansvarlig for trekket etter skattebetalingsloven §49 nr 1. Etter bestemmelsen inntrer ikke ansvar for unnlatt skattetrekk "når det godtgjøres at forholdet ikke skyldes forsømmelighet eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren eller noen som er tilsatt i hans tjeneste".
Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens tolking av skattebetalingsloven §49 nr 1. Det gjøres bl a gjeldende at "lagmannsretten har anvendt loven uriktig når den hevder at kjæremotparten er subjektivt å bebreide for bankens manglende overføring av skattetrekk til skattetrekkontoen".
Lagmannsrettens nærmere vurdering av Lindstads subjektive forhold kan utvalget ikke prøve. Utvalget finner ingen holdepunkter for at lagmannsrettens avgjørelse bygger på uriktig tolking av skattebetalingsloven §49 nr 1. Utvalget bemerker forøvrig at kjæremålsmotparten ikke har tatt opp spørsmålet om en daglig leder kan gjøres personlig ansvarlig for aksjeselskapets trekkansvar.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Den kjærende part pålegges å erstatte kjæremotpartens saksomkostninger for utvalget med kr 1.800, jf tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Østre Toten kommune til Thor Lindstad 1.800 - ettusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.